Nå er «blame gamen» igang

MENINGER

Regionreformen er en reform ingen vil ha. Politikerne løper hinderløp for å unngå å få skylden for floppen.

kommentar
Publisert:

«Regi-region, regi-regionsjukehuset» sang Ola Uteligger om den skremmende opplevelsen da han ikke fant «litjkar'n» sin og måtte på sykehus.

Ola, kan du lage en ny? Om «Regiregiregiregiregi-regionreformen». For den er også forsvunnet og må på sykehuset.

Nå har til og med Venstre og KrF, de to partiene som presset gjennom regionreformen, distansert seg fra den. Eller feiget ut, som det også kalles.

Statsministeren er snart den eneste som forsvarer den mest kontroversielle delen av den: tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms. - Vi har et vedtak som Stortinget har fattet, og det bør respekteres, sa Erna Solberg til NTB denne uken.

Regjeringen har derfor lagt reformen inn på palliativ enhet. Men i et skap der inne har Sps Trygve Slagsvold Vedum gjemt seg. Med Curasitt.

Det er ikke det at Erna tar feil, tvert om. Om regjeringen ikke gjennomfører Stortingets vedtak kan den få mistillit mot seg. Det skal heller ikke gå an for Finnmark å boikotte seg bort fra et demokratisk fattet vedtak.

Men den dype respekten vi må ha for Stortingets flertallsvedak handler nå om et vedtak Stortinget egentlig er imot. Høyre, som egentlig er sterkest imot hele reformen, er samtidig sterkest for.

Skytset blir rettet mot statsråd Monica Mæland. Det er litt urettferdig, siden dette var noe Stortinget vedtok. Hun sitter rett nok i regjeringspartiet som godtok kompromisset. Men selv er hun imot regionnivået.

Nå prøver Mæland å skyve ansvaret over på Stortinget. Hun tar ikke flere initiativ før Stortinget har behandlet saken for tredje gang i høst. Sps forslag er at Finnmark og Troms får fortsette som egne fylker.

Og Stortinget er alltid suverent til å gjøre vedtak. Men regionalt protesteres det. I Troms frykter toneangivende stemmer at reformen stoppes. Det samme gjelder i Sogn og Fjordane, hvor fylkesordføreren fra Sp har kjempet for reformen, samtidig som Sp-topp Liv Signe Navarsete fra samme fylke er sterkt imot. I Trøndelag går fylkesordfører Tore O. Sandvik ut mot den aktive dødshjelpen. Hordaland Ap er enig. Der har man også lagt mye prestisje i «makkverket», som Jonas Gahr Støre har kalt regionreformen.

Politikere i regionsentrene presser på fordi de vil ha de pengene og oppgavene staten lovet dem ved en sammenslåing. De frykter at finnmarkingenes gjenstridighet skal sette en stopper for hele reformen. Dessuten har de jo kommet langt i sammenslåingsarbeidet. Partilag har slått seg sammen. Fylkesmannsembetene er skåret ned.

Og det blir nok ikke roligere fremover. Det vi har kranglet om til nå er grensene. Vi har ikke en gang begynt på oppgavene.

Det kommer nå. Opposisjonen på Stortinget har krevd at regjeringen legger frem forslag til hvilke nye oppgaver regionene skal ha i en samlet pakke. Det er nok fordi de tipper det er småtteri som kommer. De vil gjøre det klart for hele Norge at vi snakker om en innholdstom reform.

Og erfaringsmessig er det lite som tyder på at regionene skal få en hel masse nye, viktige oppgaver.

Da sentrumspartiene i sin tid ville ha regionreform, var tanken at her har vi en sentralstat som ikke er villig til å flytte ut oppgaver. Ved å skape de store enhetene som krevdes, ville de rydde det argumentet av veien.

Men at noen sitter og deler ut oppgaver sentralt fungerer sjelden i praksis. Sektorpolitikken (som skole, helse, barnevern) overmanner samfunnsarkitektene. Motstanderne er mange: Politikere som er sterkt knyttet til en sektor, kommuner som ikke vil overstyres, byer som vil bestemme selv og institusjoner som vil klamre seg fast til statsbudsjettet.

Å bli flyttet over på det fylkeskommunale budsjettet vil ingen. I tillegg kommer bekymring for variasjon i politikken. Om regionene skal overta miljøoppgaver, må det være ut fra logikken at Trøndelag fører én politikk, Agder en annen.

Så rotete som dette er blitt, er det kanskje mest praktisk for regjeringen at det går skeis. For om Finnmark og Troms ikke lar seg slå sammen, kan regjeringen i alle fall skylde på dem for at regionreformen aldri ble det de hadde lovet.

Kanskje ender vi på en slags mellomløsning, der regionene får overført noen millioner til kulturlandskap og kultur. Finnmark blir både region og fylke. Og regjeringen får sine robuste regioner.

For det er vanskelig å reversere en prosess som er kommet så langt. Men det er nesten enda vanskeligere å se for seg at vi om tre år kommer til å sitte å smile og si «jammen var det bra vi gjorde dette».

Her kan du lese mer om