RASISME: – Skal vi la ytringsfriheten gå på bekostning av andres rettigheter, spør Sarah Zahid.
RASISME: – Skal vi la ytringsfriheten gå på bekostning av andres rettigheter, spør Sarah Zahid. Foto: PRIVAT

Skal vi gi rom til rasistene?

MENINGER

Ytringsfriheten står sterkt i et demokratisk samfunn. Enkelte ytringer kan likevel påføre andre skade om det så er psykisk eller fysisk. Skal vi gi rom for slike ytringer?

debatt
Publisert:

SARAH ZAHID, jusstudent og ungdomspolitiker (V)

Ytringsfrihetens grenser i forhold til rasistiske uttalelser har de siste årene vært hyppig diskutert. Selv Høyesterettsdommer viser at grensene kan være vanskelig å sette. I Norge er ytringsfriheten større enn det man finner i mange andre samfunn. For å begrense denne friheten må det selvfølgelig litt mer til enn at motparten føler seg såret. Enkelte ytringer kan likevel være så dehumaniserende at de ikke hører hjemme i det demokratiske Norge. 

Rasismeparagrafen, paragraf 185 i straffeloven, forbyr diskriminerende ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning eller funksjonshemning. Få personer er dømt for å ha brutt rasismeparagrafen. 

Bestemmelsen hindrer hets og usaklighet i de offentlige debattene om minoriteter. Blir debattene friere og bedre dersom motstanderne får lov til å hetse og true, samt bruke ord som «sigøyner», «jødesvin» eller «pakkis»?

Hatefulle ytringer som «muslimjævel» eller «neger» har blitt vanlige i norske kommentarfelt. Det er heller ikke uvanlig å høre slike utsagn på åpen gate, i skolegården eller i gymgarderoben. For noen er dette ord og uttrykk som man ikke opplever på kroppen. For rasismens ofre derimot er dette en sur virkelighet. Det kan gå hardt utover ens hverdag og psykisk helse. Forskning viser at denne typen diskriminering og opplevelser kan forårsake angst, depresjon og PTSD. Skal vi la grov rasisme falle inn under ytringsfriheten? Skal vi la ytringsfriheten gå på bekostning av andres rettigheter? 

Det er viktig å huske at truende ytringer mot eksempelvis muslimer er omfattet av rasismeparagrafen. Det kan nemlig være tette bånd mellom hatefulle ytringer og voldshandlinger. I Norge har det politiske partiet, Alliansen og anti-islamske SIAN tatt til orde for etnisk rensing, eller «repatriering», som de kaller det. I slike tilfeller kan det være nyttig å huske at religiøse minoriteter faktisk kan ha behov for vern, men i stedet blir rasistene gitt oppmerksomheten de ønsker. Bare denne måneden ble både Alliansen og SIAN invitert til å delta med egne boder i Arendalsuka. Løsningen mot rasisme ligger ikke i å gi rasistene mikrofonen. Det er vårt ansvar som et samfunn å aktivt bekjempe diskriminering framfor å fremme den.

I år kom det en rapport fra analysebyrået Retriever som viste at minoriteter er underrepresentert i mediene. Dersom vi samtidig velger å fremheve rasistiske ytringer vil minoritetenes ytringsrom bli betydelig redusert. Hvordan vil et slikt mediebilde påvirke samfunnet? Og desto viktigere; hvordan vil det påvirke minoritetene?

Rasismeparagrafens hovedfunksjon er ikke å beskytte en spesiell form for religion, men å beskytte enkeltindivider mot andres overgrep.

Her kan du lese mer om