I DEBATTEN: - Økt polarisering og hat kan ikke isoleres som et norsk problem, skriver Lothe.
I DEBATTEN: - Økt polarisering og hat kan ikke isoleres som et norsk problem, skriver Lothe. Foto: Thomas Andreassen

Stian Lothe: - 22. juli forklarer ikke dagens tøffe debattklima

MENINGER

Vi har fortsatt mye å lære av terrorangrepet 22. juli 2011, men det kan ikke forklare oss dagens polariserte debattklima.

debatt
Publisert:

STIAN A. LOTHE, skribent og prosjektleder i Gambit Hill+Knowlton.

“Mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.”

I disse dager omtales Stoltenbergs ord etter terrorangrepet i 2011 som en feilslått strategi for hvordan vi endte opp med økende polarisering og et hardere debattklima. Stoltenbergs ord var samlende og skapte trygghet, men hva han sa i 2011 kan på ingen måte behandles som en anvendt doktrine som skulle påvirke debattklimaet i 2018.

For det første tror jeg Stoltenbergs ord var ment som et direkte motsvar til terroristen og hans tankegods, ikke en fullstendig fremgangsmåte for å redusere hatytringer på nett eller begrense polariseringen i norsk ordskifte. Dersom vi likevel skulle behandle uttrykket som en strategi, er det vanskelig å tolke. Mer demokrati og humanitet er i og for seg ganske nøytrale ord, så “åpenhet” må være den operative delen av taktikken. Betyr det at et større mangfold av stemmer skulle ta del i ordskiftet? At flere farlige ytterliggående idéer skulle tas ved rota i all åpenhet? I hvilken grad spiller det noen rolle når en statsminister ikke har myndighet til å bestemme hvordan det offentlige ordskiftet skal se ut?

Det er uansett lite som tyder på at det har vært en kollektiv innsats for å få dette til. Det er vanskelig å bevise at debatten i dag er mer åpen enn den var tidligere. Flere nettaviser har for lengst stengt sine kommentarfelt. Angivelige tabubelagte temaer blir ikke diskutert i større grad i dag enn i 2011. De ble for så vidt ikke diskutert i mindre grad før terrorangrepet. Det eneste vi kan påberope oss er at ytterliggående venstre- og høyreideologi  har fått mer plass i debatten. Dette skjer derimot ikke på grunn av et felles ønske om “mer åpenhet”, men fordi partier som Rødt og alternative medier som Resett har økt sin oppslutning og dermed sin relevans i samfunnsdebatten.

Mitt siste – og kanskje viktigste – poeng er at økt polarisering og hat ikke kan isoleres som et norsk problem. Vi kan i dag se det samme mønsteret i nærmest alle vestlige demokratier. Dette skyldes et mylder av grunner, blant annet innvandring og vår unike evne til å oversette og adaptere andre lands problemer til våre egne. Det er ingen grunn til å tro at en debattdør på vidt gap eller en norsk statsministers ord i 2011 har noe som helst med debattklimaet i 2018 å gjøre.

Kort fortalt blir Stoltenbergs ord behandlet som et prosjekt til forklaring for hvor vi er i dag. Problemet er at dette prosjektet aldri eksisterte og vi må derfor slutte å referere til det som om det fantes. Vi har fortsatt mye å lære av terrorangrepet 22. juli 2011, men det kan ikke forklare oss dagens polariserte debattklima.

Her kan du lese mer om