På hemmelig oppdrag i eget parti

Sylvi Listhaug fikk betalt for å drive lobbyisme mot eget parti. Det er drøyt.

Astrid Meland

Siv Jensen sier det er «helt uproblematisk». Og Frp må selv få bestemme hvordan de har det hjemme.

Men er det virkelig slik partiet vil ha det? For mens Sylvi Listhaug var sentralstyremedlem i Frp, fikk hun betalt for å påvirke Fremskrittspartiet. Det meldte Dagbladet i går.

Den daværende lobbyisten i firmaet First House ble innleid av Norges Idrettsforbund (NIF) for å hjelpe til med å få OL til Oslo.

Sylvi Listhaug fakturerte NIF for oppdrag merket «Arbeid med utkast strategi FrP». «Arbeid med liste over fylkeslag FrP» og «Ferdigstillelse presentasjon FrP og OL, møte med kunde».

Listhaug fikk altså betalt for å jobbe for et OL som partiet hennes var imot.

Om jeg hadde vært Frp-medlem som i 2013 kjempet imot OL, ville jeg følt meg snytt. Frp skal jo liksom være partiet mot elitenes samrøre, partiet på lag med folk flest. Også holder de på slik?

Nå er det er fullt mulig slik aktivitet ikke bryter med interne Frp-regler. Det er også uklart hvor godt Listhaug har informert partiet om virksomheten sin.

Det er heller ikke noe nytt at politikere tar seg jobb som lobbyister. Men å lobbe mot eget parti mens du selv sitter i en helt sentral posisjon? Den var ny.

- Det er mulig hun ble engasjert for å påvirke Fremskrittspartiet, men vi sa altså et rungende nei til dette OL’et, sier Siv Jensen til NRK i et forsvar for Listhaug. Som om det å mislykkes i jobben skulle være et forsvar for noe som helst.

Selv kommuniserer Listhaug per epost om denne saken. Hun forsvarer seg med at hun erklærte seg inhabil i alle spørsmål om OL både i partiet og regjeringen.

Og det skulle bare mangle. Det ville vært for banalt om en så dreven politiker som lobbyist gikk på talerstolen i Frp og argumenterte for OL. Listhaug er profesjonell. Og hun har hele tiden visst at hun må passe seg. Lobby-jobben var omstridt fra første dag.

Men om hun ikke har deltatt direkte i OL-debatten internt, så er det likevel svært spesielt å utarbeide strategier for å få Frp med på OL. Om det er slik at hun teknisk sett ikke har påvirket, så har hun uansett tilrettelagt for at andre skal påvirke.

Det virker mer som undergravende virksomhet enn oppbyggelig. For Listhaug satt altså på innsiden og brukte kunnskapen derfra til å lage notater om hvordan motstanden mot OL kunne dempes i Frp.

Det må i det minste være det man kan kalle sleipt.

Når Listhaug over så mange år har fått mange kritiske spørsmål om sitt virke som lobbyist for First House, var det altså med god grunn. Men Listhaug har aldri tatt nevneverdig selvkritikk i saken. Tvert om har hun forsvart seg med at politikere ikke kan ilegges yrkesforbud.

I forrige runde endte det likevel med at hun trakk seg fra Frps sentralstyre fordi dobbeltrollen var problematisk - på generelt grunnlag. Det vi ikke visste den gang, var at hun også jobbet mot Frp.

Men alt da var mange bekymret. Stortingspresidenten, for eksempel. Listhaug fikk også karantene av Oslo kommune. Og senere, da hun ble statsråd, ble Justisdepartementes lovavdeling satt på saken.

Etter flere runder tvang Sivilombudsmannen henne til å offentliggjøre kunder hun hadde hatt i det offentlige. I Drammen hadde offentlige aktører kjempet mot hverandre ved hjelp av lobbyister.

Det var ille nok. Men den gangen fikk vi ikke vite om den nye oppfinnelsen i lobbyverden.

For å lobbe mot sitt eget parti, det er foreløpig toppen av kransekaken.