SPILLDEBATT: – Det er skremmende hvor langt deler av idretten ønsker å gå for å beskytte det norske spillmonopolet, skriver Espen Skoland.

SPILLDEBATT: – Det er skremmende hvor langt deler av idretten ønsker å gå for å beskytte det norske spillmonopolet, skriver Espen Skoland. Foto: Discovery

Debatt

Spilldebatten: – Kulturjobbene monopol-lobbyen vil ofre

Norske politikere har forhåpentligvis et mindre totalitært syn på mediepolitikk enn Sven Mollekleiv.

ESPEN SKOLAND, kommunikasjonsdirektør i Discovery

Åsne Havnelid og Svein Mollekleiv illustrerer på hvert sitt vis de åpenbare problemene med lovforslaget som vil sensurere spillreklame på TV. Tiltaket er blitt symbolpolitikk, og monopolforkjemperne er villige til å ofte både kulturjobber og mediemangfoldet for å forsvare spillmonopolet.

Det er dypt bekymringsverdig, og tjener verken de spillavhengige, idretten eller kulturen. Ønsker vi virkelig å stå igjen med to norske TV-hus, som begge er finansiert av staten?

Det føres statistikk-pingpong i pressen om dagen. Spørsmålet er hvordan vi kan redusere omfanget av spillavhengighet, og hvilke virkemidler som bidrar mest og minst til dette. Eller, det var utgangspunktet. Nå handler alt om hvorfor vi bør forsvare spillmonopolet.

les også

Norsk Tipping svarer: Discovery er på villspor

Alle har sin agenda og sine egne tall, og debatten illustrerer kompleksiteten i saken. I Havnelids tilfelle er vi i det minste enige om ett viktig premiss: Antallet spillavhengige øker ikke, selv om spillingen har økt kraftig. Bare Norsk Tipping har tredoblet omsetningen det siste tiåret.

Men både Havnelid og Mollekleivs innlegg illustrerer også det åpenbare hovedproblemet med denne saken. Det er ikke gitt at forbud mot TV-reklame er det beste virkemiddelet hvis man vil begrense spillproblemet. I motsetning til diskusjonen om spilleautomater – der det var bred enighet om sammenhengen mellom tilbud og spillproblemer – er det ingen tilsvarende sammenheng mellom TV-reklame og spillproblemer.

TV-reklame er, som Havnelid sier, det virkemiddelet som i minst grad bidrar til økt risikospilling. TV-reklame er en viktig merkevarebygger for spillaktørene. Men det er nettreklamen og den direkte markedsføringen som påvirker mest. Det er i denne retningen de utenlandske spillaktørene vil flytte reklamepengene dersom TV-reklame blir sensurert.

les også

Spilldebatten: – Det betyr noe hvor pengene kommer fra

Vi risikerer altså å sette i gang et tiltak som kanskje har negativ effekt, og som på toppen av det hele vil få store konsekvenser for det norske mediemangfoldet. Villspor kaller Havnelid det. For mediemangfoldet vil det være dramatisk.

Går forslaget om sensur av TV-reklame gjennom kan nemlig en halv milliard kroner forsvinne fra det kommersielle TV-markedet. Pengene finansierer i dag mange norske kulturjobber og noen av Norges mest populære TV-serier, og deler av norsk idrett.

Det er Discovery-eide TVNorge og NENT-eide TV3 som rammes først. Men ringvirkningene kan bli store. Skuespillere, produsenter og scenearbeidere over hele landet risikerer å miste en viktig del av livsgrunnlaget – og flere norskspråklige kanaler kan forsvinne. Realiteten er at man da tar strupetak på den kommersielle TV-bransjen.

TVNorge og TV3 er to av svært få norske medieorganisasjoner som ikke mottar statsstøtte. Vi investerer hvert år et sted mellom en halv milliard og 700 millioner kroner i norsk TV-underholdning. I tillegg bruker vi store summer på norsk sport.

Akkurat nå løper vi for livet for å holde tritt med andre globale medieaktører som knapt bruker en krone på norsk kultur og idrett – og som heller ikke vil det i framtiden.

les også

Monopol-lobbyen har våknet

Det er selvfølgelig penger denne saken først og fremst handler om. Norsk idrett og kultur har gjort seg avhengige av spillemidler, og et stort antall organisasjoner og politikerne er derfor villige til å gå langt for å beskytte det norske spillmonopolet.

Svein Mollekleiv sier at det betyr noe hvor pengene kommer fra, og tegner et bilde av et norsk spillmonopol fritt for synder. Som en katolsk prest lukker han øynene for alt som er vondt.

Han tar også på seg hatten som moralredaktør for norske TV-seere. Som idrettsentusiast ønsker han at «store norske idrettsprestasjoner bør sendes på kanaler som alle kan følge».

Mollekleiv glemmer å nevne at Discovery og TVNorge har gjort norsk toppfotball billigere og mer tilgjengelig enn på svært lenge med sitt «fotball til folket»-prosjekt. Vi betalte 2,4 milliarder kroner for rettighetene. Det betyr at fotballen – og idretten han ønsker å bli president for – får store summer i kassa som de aldri ville fått dersom vi hadde stått igjen med to norske TV-hus, NRK og TV 2. Det er heller aldri sendt så mye innhold fra et vinter-OL noensinne, som det Discovery viste fra OL i fjor vinter. Alle sendinger med norske medaljehåp gikk på «kanaler som alle kan følge», akkurat slik Mollekleiv ønsker.

Det er skremmende hvor langt deler av idretten ønsker å gå for å beskytte det norske spillmonopolet. Dersom strupetaket på den kommersielle TV-bransjen blir for stramt, og vi går tom for luft, kan Havnelid sette odds på hvor mange kulturjobber som forsvinner. Det håper vi at vi slipper. Men det er disse problemstillingene spillmonopolets støttespillerne for alt i verden ikke vil høre snakk om. Norske politikere må derimot snart ta stilling til dette. De har forhåpentligvis et mindre totalitært syn på mediepolitikk enn Molekleiv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder