GRANDIS: – Om det er mat, vet jeg ikke. Men godt smakte det, skriver Ole-Jacob Jorsett. Foto: Magnar Kirknes

Debatt

Ja til lørdagsgrandisen!

VG lå fremdeles der, og nå hadde jeg ti minutter til å fordøye denne påstanden – er ikke Pizza Grandiosa mat?

OLE-JACOB JORSETT, pensjonist og pizzaspiser

Påsken er en stille tid, med helligdager på rad. Vi får god tid til å minnes det som skjedde for 2018 år siden. Og vi spiser og drikker. Derfor er det en fin hjelp at matbutikkene er åpne på påskeaften så vi kan fylle etter ...Til og med polet – for dem som ikke var i Strømstad på Skjærtorsdag.

Jeg var en av dem som benyttet meg av muligheten til litt mer pålegg og middag. Jeg satte alt inn i de skapene der det skulle stå, skrudde stekeovnen på 225, satte meg ned og åpnet VG. Jeg begynner vanligvis bakfra på debattsidene, det er alltid moro å lese hvem som er fornærmet på hvem, og hvorfor. Og der lyste headingen mot meg: «Grandiosa er ikke mat!»

Stekeovnen var kommet til 110 grader ...

Jeg vet jo at Grandiosa alltid har vært et tema for noen, så jeg tittelen på hvem det var denne gangen. Men da jeg så at forfatteren – Dagfinn Nordbø – var satiriker slappet jeg av – dette blir sikkert underholdende å lese.

Ole-Jacob Jorsett. Foto: Annemor Larsen / VG

Det var ikke mange linjene som skulle til før det fikk opp for meg at dette ikke var satire. Denne mannen var helt klart i mot Grandiosa. Etterhvert ble en NRK-debatt trukket inn, Fredrik Solvang var visstnok både for pizza og Peppes – selvfølgelig hadde jeg gått glipp av denne debatten; den kommer kanskje i reprise.

Ovnen passerte 160 grader ...

Noen har kanskje glemt sin pizzahistorie. Langt tilbake i tid var det er italiensk husmor som ikke visste hva hun skulle gjøre med matrestene. Ikke ville familien spise dem og ikke ville hun kaste dem. Men en dag laget hun en deig av mel og olje og gjær, kjevlet den ut og danderte matrestene på den, strødde ost over og satte inn i ovnen. Familien spiste den og den første pizza hadde sett dagens lys.

Denne suksessen spredde seg. flere og flere husmødre adopterte ideen. Og restematen forsvant. Mamma bestemmer på kjøkkenet.

les også

Dagfinn Nordbø: – Grandiosa er ikke mat!

Vi skal også huske at hun kjevlet denne deigen ganske flat – de som har spist mye pizza i Italia vet at pizzaen er flat og sprø – mens amerikanerne og Peppes liker en mer «fluffy» bunn.

Ovnen var nå på 200 ...

Det er hvis jeg ikke husker feil solgt fem Grandiosa per nordmann i fjor. Men er det mat?

Ovnen passerte 225 ...

Det å raskt åpne en Grandiosa-eske er selvsagt avhengig av hvor fingernem du er. Den bør jo ikke holdes på høykant, den har ingen «åpnes her»-anvisning. Så kniv er løsningen, og der inne er det plast rundt «Grandis» – og det var vel det nærmeste satire jeg kom da han beskrev hvor greit det var å ta pizzaen ut av plasten ... For oss som er litt pirkete så vet vi at det kan følge mye ost med ved for kjapp behandling. Men ut kom den.

Jeg satte klokken på ovnen på ti minutter ...

les også

Det tradisjonsrike folket

VG lå fremdeles der, og nå hadde jeg ti minutter til å fordøye denne påstanden – ikke mat? Det er kanskje et tips til NRKs Fredrik Solvang: Inviter til fullt studio og spør deltakerne hva mat er ...

Som liten futt var den saken klar, vi spiste det som mor laget. Ingen klaget over lungemos eller fiskeboller – på lørdager var det reker i sausen! Vi spiste blodklubb med ister uten å nøle – ingen spurte hvor blodet kom fra.

Men jeg husker det kom tartar på bordet en gang. Det var noe de andre spiste – de der ute. Nå skulle vi også prøve utenlandsk mat. Det ble med forsøket.

Klokka på ovnen ringte, og Grandiosaen vår ble tatt ut. Til glede for alle på en lørdag ettermiddag i påsken.

Og om det er mat, vet jeg ikke. Men godt smakte det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder