FERDIG?: Kan Trine Skei Grande bli den første partilederen som går av etter årets valg? Foto: Tore Meek, NTB Scanpix

Kommentar

Grande finale?

Stadig flere ønsker et lederskifte i Venstre. Men Trine Skei Grande står foreløpig rolig i en vind som fort kan blåse opp til storm.

Venstre gjorde mandag sitt dårligste kommunevalg siden 2003. Allerede dagen etter kom kravene om full utskifting i partiledelsen. Fremst i køen sto den fargerike partitoppen i Tana, Børre Børresen. Til VG sa han at tiden nå er inne for å skifte hele partiledelsen, og at det bør skje på Venstre-landsmøtet neste år. Børresen fikk støtte fra Venstre-topp i Stjørdal i Trine Skei Grandes hjemfylke Trøndelag.

Nå melder flere seg på.

– Jeg er helt enig med Børre Børresen i Finnmark som sier at Trines tid nå er ute, sier leder Gunnar Silden i Stad Venstre til VG i dag.

I den nye kommunen Stad (Eid og Selje) gjorde Venstre et fantastisk valg, med den populære ordføreren Alfred Bjørlo i spissen. 36,2 av velgerne i den sammenslåtte kommunen ga Bjørlo og Venstre sin stemme, og kravene derfra om at Grandes dager snart bør være talte runger nok spesielt dystert på partikontoret i Oslo, og på Skei Grandes statsrådskontor i kulturdepartementet.

Trine Skei Grande har vært leder i Venstre siden 2010 og har klart å gjøre lille Venstre til et noenlunde stabilt stortingsparti, selv om resultatene under hennes ledelse har vært sedvanlige skrale for Norges eldste parti. I 2017 kom de inn på Stortinget med et nødskrik – godt hjulpet av taktisk anlagte Høyre-folk som fryktet at det borgerlige flertallet ville ryke om Venstre smøg seg under sperregrensen.

Men Skei Grande er kontroversiell og omstridt, og posisjonen hennes har vært utsatt nær sagt fra dag én, etter at Venstre-høvding Lars Sponheim nærmest kronet henne på egen hånd. Venstre er et parti der personstrider er like vanlig som motstridende standpunkter, og i flere år har Skei Grande mer eller mindre åpenlyst blitt utfordret – ikke minst av partiets aldri hvilende duracellkanin, stortingsrepresentant Abid Q. Raja.

Han nevnes da også som en av de fremste favorittene til å overta hvis og når Trine foretar sin Grande finale. Men Raja, som har et energinivå som kan ta energien fra enhver, er ingen selvskreven kronprins. Statssekretær Sveinung Rotevatn har en svært høy stjerne blant de unge i Venstre, og stortingsrepresentant Guri Melby nevnes også som et åpenbart lederemne.

Bak disse tre står nevnte Alfred Bjørlo, som er partiets klart mest populære enkeltpolitiker om dagen. Sist fredag gjorde ha suksess som gjest i selveste «Nytt på nytt», og var ellers særs synlig også på nasjonale sendinger under hele valgkampen. Bjørlo, som Skei Grande i et opphisset øyeblikk skal ha kalt «bygdepsykopaten», representerer et offensivt bygde-Venstre, som ønsker å utmeisle en alternativ distriktsfortelling til valgets store vinner Senterpartiet. Bjørlo er en sjarmerende friskus med tidsånden på sin side. Nå for tiden er bygde-autentisitet et solid pre i norsk politikk – og Bjørlo kunne blitt en Venstre-leder som for alvor kunne løfte partiet fra skyggenes canyon, til tross for begrenset rikspolitisk erfaring.

Nedover i Europa er den liberale bevegelsen i fremgang. Liberaldemokratene i Storbritannia gjør det svært skarpt, og i Tyskland er grønnliberalerne i De Grønne i ferd med å bli det største partiet. Også i Danmark gjorde Venstres søsterparti De Radikale et strålende valg tidligere i år, og Frankrikes liberale president Emmanuel Macron holder stadig den liberale fanen høyt hevet, med med klar brodd mot Europas høyrøstede høyre- og venstrepopulister.

les også

Se til Europa, Venstre

Felles for disse er en genuin omfavnelse av det europeiske prosjektet og en multilateral internasjonalisme, i klar avstandstagen til trumpsk proteksjonisme og nasjonalisme. Trine Skei Grande trakk selv opp en tydelig anti-proteksjonistisk linje i partilederdebatten på Stortinget mandag kveld – man må jo bare spørre seg hvorfor hun ikke var like tydelig i den retningen i selve valgkampen. Venstre kan fylle et vidåpent rom i norsk politikk nå, med et knallhardt forsvar for den pressede EØS-avtalen og, i neste omgang, hvis de er virkelig dristige, medlemskap i EU. Norge er en åpen og utadrettet økonomi som trenger Europa og de europeiske markedene mer enn noensinne, nå som Brexit (kanskje) står for dør, og handelskrigen raser under den volatile presidenten i Washington.

I så måte kan Sveinung Rotevatn, partiets mest iherdige internasjonalist, være et spennende navn for Venstre. Men i tillegg til en gjennomført liberal linje i internasjonale spørsmål, trengs også en opprustning av den hjemlige sosialliberalismen som tidligere gjorde Venstre til en lokal kraft i nær sagt hele landet. Det taler nok for en mer lokalt forankret lederskikkelse – med adresse flerfoldige mil unna Oslos indre bydeler.

les også

Venstre-ordfører ut mot regjeringen: – Staten stikk av

Trine Skei Grande kan fort bli den første partilederen som faller etter høstens mildt sagt omveltende kommune- og fylkestingsvalg. Ennå er ikke opprøret stort nok til å forsere prosessen, men valgkomiteen frem mot neste års landsmøte er allerede i gang med arbeidet, og skal Venstre ha noen sjanser til fremgang i 2021, kan nok en personalopprustning absolutt være en idé å forfølge. Mange Venstre-folk ser på Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum med en blanding av tung misunnelse og betydelig irritasjon, og ser verdien av å ha en klokkeklar fortelling for vår tid på plass før man skal ut i neste valgbatalje.

Det er langtfra sikkert at en litt sliten og evig utfordret Trine Skei Grande – ei heller hennes mest profilerte nestleder Ola Elvestuen – er den riktige til å fortelle den historien.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder