KULTURFORKLARING: – Det er besynderlig å avvise at kulturelle faktorer kan være en sentral del av forklaringen på de betydelige forskjeller som er dokumentert i kriminalitet blant grupper, skriver NTNU-forskerne. Foto: NTNU

Debatt

Sammenhengen mellom kultur og kriminalitet

VGs oppslag om en oversikt laget av Statistisk sentralbyrå viser at unge mannlige innvandrere har langt flere siktelser for lovbrudd enn øvrig ungdom. Hva er årsakene til forskjellene?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

TOR G. JAKOBSEN, professor i statsvitenskap, NTNU
ØYVIND EIKREM, førsteamanuensis i psykologi, NTNU

Forsker Nina Jon ved Politihøgskolen toner i et intervju i VG (11.2) ned at kulturforskjeller mellom folkegrupper kan være en forklaringsfaktor. I stedet tilbyr hun en annen forklaring, nemlig at «de (dvs. lovbryterne) er unge og marginaliserte». Videre hevder Jon at det å se på lovbryterne og årsakene til deres ugjerninger er feil siden «det som er bekymringsfullt, er at vi som samfunn ikke greier å gi disse mest marginaliserte bedre alternativer.»

For det første synes Jons avvisning av kulturelle faktorer som sentrale i forklaringer på variasjon i atferd mellom grupper å være svakt empirisk forankret. Kriminologifeltet har tendert til å tone ned funn som viser at noen grupper har høyere rater av rapportert kriminalitet. Dette har sin bakgrunn i sosiopolitiske realiteter i USA ved forrige århundreskifte. Denne nedtoningen av gruppeforskjeller fortsatte i studier også etter 1970. Men innenfor mindre politisk sensitive fagretninger har kulturelle faktorer stått stødig som en robust forklaringsfaktor. Det finnes globale data samlet inn over lange tidsrom som viser at det foreligger kulturelle soner med distinkte verdisystemer. I psykologi og antropologi ser man mange eksempler på store forskjeller i vold og kriminalitet på tross av komparativ likhet i økonomiske og sosiale systemer.

les også

Går hardt ut mot Frps bruk av krimstatistikk: – Lager storm i et vannglass

Sosialt og økonomisk like samfunn kan vise til en betydelig variasjon med tanke på volds- og kriminalitetsgrad mellom ulike grupper. Man trenger ikke gå lenger enn til kriminalitetsstatistikk for fattige Vest-Virginia, som plasserer seg under det amerikanske gjennomsnittet. Liknende eksempler finnes hos afrikandere og øst-asiater. Kultur og etnisitet som forklaringsvariabel har lange tradisjoner innenfor samfunnsvitenskapene. Å avvise eller nedtone denne etablerte forskningen framstår som noe merkelig.

Hvis Jons argument var riktig ville mønstrene være annerledes enn det empiriske studier viser. Hun overvurderer i hvilken grad kriminalitet kan tilbakeføres til økonomiske forskjeller mellom grupper.

Videre blir implikasjonene av Jons betraktninger at den norske samfunnsordningen er ansvarlig for overrepresenterte gruppers kriminalitet. Det er uheldig om konklusjonen blir at individer ikke skal stå til rette for sine skadelige valg og at ansvar plasseres bort fra der det hører hjemme. Dette reverserer hvem som er overgriper og hvem som er ofre for kriminalitet i vårt samfunn.

Forklaringer på menneskelig atferd vil alltid være sammensatt hvor ulike faktorer kan (og bør) trekkes inn. Det å avvise at kulturelle faktorer kan være en sentral del av forklaringen på de betydelige forskjeller som er dokumentert i kriminalitet blant grupper her til lands er i beste fall besynderlig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder