Leder

Velgere uten valg

Av VG Leder

ØVERSTE LEDER: Ayatolla Ali Khamenei sier det er en religiøs plikt å stemme i fredagens parlamentsvalg. Foto: IRAN PRESS

Iranere velger i morgen et nytt parlament. Det er lite spenning knyttet til utfallet. Det eneste usikre er hvor høy valgdeltagelsen blir.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Det er forventet at regimets mest konservative fløy vil vinne et stort flertall. Dette er kandidater som står den øverste leder ayatolla Ali Khamenei og Revolusjonsgarden nær. Det betyr en seier for de mest antivestlige kreftene i regimet, som alltid har advart mot å inngå avtaler med USA. Etter at president Donald Trump rev i stykker den internasjonale atomavtalen med Iran kan de hevde å ha fått rett.

les også

Farligere uten atomavtalen

Trump sier han ønsker å forhandle frem en mye bedre avtale enn den Barack Obama fikk til. Det er i dag ingen utsikter til forhandlinger. I stedet er forholdet mellom Iran og USA mer spent enn på mange år. USA har innført enda hardere økonomiske sanksjoner. Iran eller deres stedfortredere har blant annet angrepet oljeinstallasjoner og skip i regionen. USA rettet et dødelig droneangrep mot den iranske general Qasem Soleimani i Bagdad og Iran svarte med raketter mot baser med amerikanske soldater. 

I 2015 ga atomavtalen grunn til optimisme. I dag er det bare dyp pessimisme og frustrasjon. Den økonomiske krisen i Iran rammer folk flest. Iblant rammer misnøyen makthaverne, som da store folkemengder i høst demonstrerte mot prisøkninger på drivstoff og basisvarer. Men politisk har den harde fløy i Teheran nå initiativet. Iran sier de ikke lenger er bundet av atomavtalens begrensninger ettersom USA har forlatt den. Avtalen hindret Iran fra å utvikle atomvåpen, om de skulle ønske det. Det er svært urovekkende at hverken USA eller Iran overholder avtalen.

les også

Iransk satellittoppskytning mislyktes

Kandidater til parlamentet skal godkjennes av Vokterrådet. Det konservative organet, som er nominert av den øverste leder, har fjernet 7000 kandidater. I hovedsak rammer dette moderate og reformvillige kandidater. Det gir velgerne lite valg. Samtidig er regimet opptatt av høy valgdeltagelse. Det gir systemet legitimitet. Den øverste leder sier det er en religiøs plikt å stemme. 

Deltagelsen er vanligvis om lag 60 prosent. Hvis mange blir hjemme eller boikotter valget vil det være et stort nederlag for regimet, selv om de får valgt inn sine representanter. Det viktigste ved valget er spørsmålet om velgerne har tillit til de som styrer.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder