SLØVE KARER: – En studie av kjøkkenpraksiser og håndhygiene fra 2011 viste at menn da vasket hender sjeldnere enn kvinner. Nyere kvalitative data viser det samme, skriver kronikkforfatterne. Foto: SIFO

Debatt

Om håndvask og menn

Vi vet ikke om det er noen sammenheng mellom håndvaskevaner og den økte risikoen blant menn for å blir smittet av viruset. Men vi vet at menn vasker hendene mindre. Kanskje det er riktig med en ekstra oppfordring til det sterke kjønn?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over åtte dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

INGUN GRIMSTAD KLEPP, forsker SIFO, OsloMet
SILJE ELISABETH SKULAND, forsker SIFO, OsloMet

I krisetider blir det tydelig hvor viktig kunnskap og samhold er. Vi er takknemlige for alle som kan mye om virus, smitte og veldig mye annet. Vi – befolkningen – er nå bedt om å holde avstand og vaske hender. Det høres jo lett ut, og vi er jo mer enn villige til å delta på dugnaden, men helt enkelt er det likevel ikke. For vaner er vanskelig å snu og både våre håndvaskerutiner og nærhet til andre er i utgangspunktet ulike.

Forskningens privilegium er å dyrke sin egen nysgjerrighet. Stadig stille nye spørsmål. Oversikten over smittede i Norge vekket vår. Hvorfor er 60 prosent av de smittede menn? Svaret på dette kan selvsagt ligge i biologien, men kan det ha noe med vaner å gjøre? Hva vet vi egentlig om kjønn og håndvask?

Det er barnelærdom at håndvaskens betydning ble oppdaget av doktor Semmelweis. Han fikk legene (som jo var menn) til å vaske hender og dermed gikk dødeligheten på barselavdelingen de hadde ansvar for ned til samme nivå som der jordmødre tok seg av de fødende.

Semmelweis’ arbeid ble publisert i 1861, men fikk ikke betydning før på 1870-tallet for utvikling av bakteriologien. Samtidig forsøkte Norges trolig største kultur- og samfunnsforsker Eilert Sundt å forklare forskjeller i dødelighet, blant annet gjennom studer av nettopp renslighet. Han var også svært opptatt av kjønnsforskjeller. Skikken for menn var at de som gikk «staskledd» i uniform eller lignende også måtte være rene, men at menn flest bare flidde seg til helgen.

Et unntak var vask av hendene før måltider. Helgevasken besto av å gre håret, vaske ansiktet og hendene. Men kvinner vasket seg mer. Og Sundt forklarer dette blant annet slik «De sidde mere inde, de have med kopper og gryder at stelle, de have oftere vaskekluden i hånd, og alt dette gjør, at de komme mere i tour med at vaske sig daglig» Sundt beskriver også hvordan kvinnen hadde ansvar for menns renslighet, og var han ikke det ville dette gå ut over hennes og ikke hans ære. I små og store detaljer forklarer han hvordan menn kunne gjøre det vanskelig for kvinner å opprettholde standarder for renslighet, for eksempel i form av å ikke drikke direkte av vannøsen.

I ulike studier av husarbeid fra 1900-tallet kan Sundts funn gjenfinnes. Menns klær ble vasket sjeldnere, og renslighet, for ikke å snakke om urenslighet, ble oppfattet annerledes for menn enn kvinner. Kvinner kunne ikke være rene nok, mens menn derimot kunne være for rene. Både det å være ren og holde rent var tett forbundet med den rette formen for femininitet, helt på linje med Sundts beskrivelser.

Nyere undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt viser høyere vaskehyppighet for kvinner enn for menn. En studie av kjøkkenpraksiser og håndhygiene fra 2011 viste at menn da vasket hender sjeldnere enn kvinner. Nyere kvalitative data viser det samme. Informantene i denne studien er bedt om å lage mat med rå kylling og salat. Til tross for at de er klar over at de er observert, og at de ønsker å gjøre ting «riktig», ble salaten innimellom håndtert av «skitne» hender. Sleipe fingre, skarpe kniver og selvsagt tanker som jo kan være både her og der, gjør at de beste intensjoner lett går i ball. Det enkleste er godt innarbeidede rutiner som «går av seg selv».

Myndighetens innstendige råd om at vi alle skal vaske hendene grundigere, riktigere og mer går ut til hele befolkningen. Vi vet at rutinene for håndvask er ulike for menn og kvinner. Men vet vi også noe om å følge helseråd? I 2007 ble det funnet parasitter i drikkevannet på tre steder i Oslo. Det ble anbefalt å koke vannet. Igjen ser vi at menn skiller seg ut fra den øvrige befolkningen. De oppfattet situasjonen som mindre alvorlig enn kvinner, de var mindre bekymring for sin egen og sine nærmestes helse, og færre kokte vannet. Rapporten konkluderte med at «menn er en langt mer utsatt gruppe enn kvinner når slike situasjoner oppstår».

Vi vet ikke om det er noen sammenheng mellom håndvaskevaner og den økte risikoen blant menn for å blir smittet av coronaviruset. Men vi vet at menn vasker hendene mindre. Kanskje det er riktig med en ekstra oppfordring til det sterke kjønn? Dere er ikke bare de som er mest utsatt for å bli smittet, men også de som har mest å «gå på» når det gjelder å forbedre håndvaskevaner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder