– Jeg ønsker meg politikere som er tydelige, stoler på meg og som evner å rose hverandre. Jeg ønsker at de svarer på spørsmål og ikke bruker enhver anledning til å vri argumentasjonen inn på innøvde budskap, skriver Christian August Stang i dette innlegget. Foto: Tore Kristiansen

Debatt

Er det for mye å be om at politikere svarer på spørsmål?

Som velger føler jeg meg undervurdert og fordummet. Jeg ønsker meg tydelige politikere som tør å svare på spørsmål istedenfor å repetere innøvd retorikk.

CHRISTIAN AUGUST STANG, velger

Valgkampen er i gang, men foreløpig går det ikke altfor bra. Bompenger, klimautfordringer og sosiale ulikheter sauses sammen i retoriske basketak der argumentasjons-onani trumfer tydelighet.

På inn- og utpust fremsetter politikerne pre-programmerte resonnementer uavhengig av hva de blir spurt om.

Journalistene kjenner til politikernes taktikker og stiller derfor tøffe spørsmål, nærmest påstander. De gjør omfattende research for å stille politikerne til veggs og for å få frem politisk inkompetanse. Men politikerne snor seg unna – de er godt trent i å omgjøre ubehagelige konfrontasjoner til gylne argumentasjonsmuligheter. Dette har blitt normalen.

Spørsmålene blir; er denne praksisen funksjonell – setter den innbyggerne i stand til å mene, velge og stemme? Skaper debatten en dialog som evner å produsere et bedre samfunn?

Christian August Stang er utdannet MSc Politisk Kommunikasjon og MSc Business Administration. Foto: Privat

Svarene er ikke gitte, og kun omfattende forskning kan gi oss ledetråder. Men det er likevel tegn til at debatten er inne i en sykdomsperiode. Mange unge opplever politikken som fjern og uforståelig, Retriever fastslår at medie-debatten ikke har reflektert hva folk faktisk er opptatt av og det går sjelden en Dax18-sending uten at programlederen sier «du svarer ikke på spørsmålet».

Er det for mye å be om at politikere svarer på spørsmål?

La oss si at en butikksjef spør en medarbeider om vedkommende har tatt kasseoppgjøret. Smilende og med perfekt iscenesatt tonefall svarer medarbeideren «Hør her, kasseoppgjøret foregår ikke i et vakuum, det avhenger av gårsdagens kasseoppgjør, omsetning og rutineveiledning. Poenget er at der mine kolleger har nedprioritert kasseoppgjøret, fokuserer jeg på pengehåndtering, påpasselighet og pliktoppfyllelse. Jeg har også etterspurt et utvalg for å se på hvordan økt bankkortbruk påvirker kasseoppgjørets håndteringssturktur».

Eh, hæ?

les også

Parterapi for åpen scene

Ikke bare mangler svaret et faktisk svar, det skaper forvirring. Selvfølgelig er politiske spørsmål mer kompliserte enn et kasseoppgjør. Sjelden fins det absolutte svar, og forklaring er ofte nødvendig.

Likevel virker det som om politikerne glemmer at de er folkets ansatte. Når vi lurer på noe, fortjener vi svar. Vår jobb er å tilte tommelen opp eller ned til politikken deres. Blir debatten fjern, preprogrammert og retorisk blir vår oppgave nærmest umulig.

Tydelige avklaringer som når Une Bastholm sier at bompenger er genialt eller når Monica Mæland sier at Høyre ikke kommer til å reversere kommunereformen gjør derimot vår oppgave enklere – er vi enige kan vi stemme på dem.

les også

Oppskrift på selvplaging

Som velger har jeg derfor noen ønsker som vil gjøre valget enklere for meg. Jeg ønsker meg politikere som er tydelige, stoler på meg og som evner å rose hverandre. Jeg ønsker at de svarer på spørsmål og ikke bruker enhver anledning til å vri argumentasjonen inn på innøvde budskap.

Jeg vil at de skal ta meg seriøst og innse at jeg opplever avsporende retorikk som fordummende, irriterende og distraherende. Jeg vil at de skal huske at innbyggerne er deres arbeidsgivere, og at når vi krever svar fortjener vi det.

Jeg ønsker at politikere skjønner at de fremstår som bedre forkjempere for befolkningen når de tør å rose hverandres arbeid. Kanskje utopisk, men jeg ønsker meg en debatt der tydelighet prioriteres foran retorisk tåkelegging. Det tror jeg gagner velgerne, politikernes troverdighet og den demokratiske prosessen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder