KREVENDE: – I dag krever rådende ideologi at de mest utagerende elevene skal gå i vanlige klasser, koste hva det koste ville. Sannheten er at de utagerende blant de vanskeligstilte elevene får all oppmerksomhet og omtanke fra lærere, skriver kronikkforfatteren.

KREVENDE: – I dag krever rådende ideologi at de mest utagerende elevene skal gå i vanlige klasser, koste hva det koste ville. Sannheten er at de utagerende blant de vanskeligstilte elevene får all oppmerksomhet og omtanke fra lærere, skriver kronikkforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Debatt

– Hvorfor er vi ikke opptatt av barna som får skolegangen sin ødelagt av utagerende elever?

Den rådende ideologien i den norske skolen rammer våre svakstilte elever.

JAN JØRGEN SKARTVEIT, lærer

Hvorfor er ikke skolesamfunnet og samfunnet for øvrig mer opptatt av de barna som lever i redsel for de utagerende barna, eller på andre måter får skolegangen sin ødelagt av utagerende elever, som kanskje ville kunne få bedre tilpasset opplæring på spesialskole? Spesialskolene er for få, og ventelistene er for lange. Så lenge ikke spesialskolene styrkes, forblir de svake og utagerende, som trenger en annen form for tilpasset opplæring, i ordinær skole.

Utdanningsbyråd i Oslo, Inga Marte Torkildsen vil at alle elever skal få like muligheter for læring i Oslo-skolen. Men byråden bør ivareta alle svakstilte elever, ikke bare de mest utagerende. Mitt råd til byråden er å utvide kunnskapsgrunnlaget for fremtidig politikk til å inkludere innspill fra lærerne som faktisk jobber i felt hver dag med de mest krevende elevene.

I 2003-04 tok jeg PPU, praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Oslo. En engasjert foreleser foreleste om spesialpedagogikk. En tykk forskningsrapport var nylig blitt publisert, som viste at spesialpedagogikk ikke hadde positiv effekt, så lenge eleven som trengte spesialundervisning ble tatt ut av klasserommet.

Jan Jørgen Skartveit. Foto: PRIVAT

Jeg satt på forelesning og hadde i bakhodet en interessant samtale noen dager tidligere med en norsk jente med røtter i Bangladesh, om det norske samfunnets manglende aksept for å være annerledes. Jeg rakk opp hånda og spurte foreleser om det kunne være slik at siden alt av barn og ungdom skal gå på skole i Norge, så vil det alltid være rundt fem prosent av elevmassen, som ikke vil finne seg til rette i klasserommet. Mangler norsk samfunn aksept for å være annerledes? Jeg sammenlignet med andre samfunn, som forsonet seg med at noen mennesker var «annerledes». Foreleseren på profesjonsstudiet på universitetet så forskrekket på meg, så ble han stille noen sekunder. Så utbrøt han forferdet: «Nå stiller du spørsmål ved rådende ideologi i norsk skole!»

I en stillingsannonse nylig i en krevende skole i Oslo forventes læreren å ha en «evne til tilgivelse og å kunne gå videre». Annonsen illustrerer den rådende ideologien i norsk skole. Når problematferd oppstår, så har ikke læreren vært tilstrekkelig profesjonell og dyktig nok til å se eleven, bygge god relasjon til eleven, eller til å gi eleven tilstrekkelig kjærlighet og varme.

les også

Daniel (18) fikk spesialundervisning - følte seg stemplet og undervurdert

Rundt halvparten av spesialundervisningen blir utført av ufaglærte assistenter. Hvorfor er så mange blant spesialpedagoger og andre spesialist-funksjoner så overbevist om at de selv ikke bør ha stor grad av faglig nærkontakt med de vanskeligstilte elevene? Dersom mange av spesialpedagogene er enige med lærerne om at systemet fungerer dårlig, hvorfor er de samme profesjonene så uvillige til å diskutere endring av det nåværende systemet?

Spesialpedagogene og spesialistutdannelsene, som har de mest krevende elevene som saksfelt, insisterer på at disse elevene trives best og lærer best i klasser med velfungerende elever, som er høyt kompetente støttespillere og rollemodeller både faglig og sosialt. I realiteten fungerer den generelle elevmassen som «hjelpeassistenter» ingen har spurt dem om de ønsker å være.

Premisset om at de andre medelevene virker disiplinerende og faglig stimulerende, forutsetter at det er noen få utagerende elever på hver skole og i hvert klasserom. I noen skolekretser er det dessverre ikke samsvar mellom kart og terreng. De utagerende er for mange, til at premisset kan stemme.

les også

Mestrer du livet, lille venn?

I dag krever rådende ideologi at de mest utagerende elevene skal gå i vanlige klasser, koste hva det koste ville. Sannheten er at de utagerende blant de vanskeligstilte elevene får all oppmerksomhet og omtanke fra lærere, og at de andre elevene i klassen ofte blir glemt av lærer. Den rådende ideologi i norsk skole om kjærlighetens absolutte helbredende kraft fremstiller imidlertid skolekretsene med de mest krevende sosiale utfordringene, som befolket av lærere som henger igjen i autoritære lærerroller, umoderne relasjonsforståelse, og manglende kjærlighet og varme.

Lærerne som underviser i skolekretsene med de mest krevende sosiale utfordringene er egentlig skolesamfunnets helter, men innenfor rådende ideologi gjøres disse heltene til syndebukker. Kanskje til nød på «solskinnsdager», men ikke på «regnværsdager» i skolekretsene med de virkelig krevende sosiale utfordringene, vil mantraet om alltid bedre relasjonsbygging og mer varme og kjærlighet, fungere. Med den absolutte relasjonsbyggingskompetansens ideologi som rådende i skolen, er det i realiteten bare «super-lærere» som kan lykkes, eller lærere som underviser i skolekretser der de sosiale utfordringene er små, få og akkurat passe krevende og håndterlige.

Hvorfor er ikke både samfunnet og skolesamfunnet mer opptatt av de barna som får skolegangen sin ødelagt av utagerende elever? Vil flere av de utagerende elevene få bedre tilpasset opplæring på spesialskole? Er tilpassede spesialskoler for de utagerende og mest krevende elevene for dyre for forgjeldete kommunebudsjetter?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder