Kommentar

Gi kreftpasienter en rettferdig sjanse

Av Shazia Sarwar

DØDELIG VENTETID: Norske pasienter dør mens de venter på at norske myndigheter skal godkjenne de mest avanserte og nyeste kreftmedisinene. Derfor må Norge få en kreftfond, mener kommentator Shazia Sarwar Foto:Roar Hagen,VG

Kreftpasienter dør i kø, fordi nye medisiner godkjennes for sent. Løsningen er et kreftfond, og det bør etableres snarest.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Nye, banebrytende kreftmedisiner introduseres på løpende bånd. Men i Norge kan det ta måneder om ikke år før de tilbys norske pasienter. Det koster liv, som kunne vært reddet. Smerter som kunne vært lindret.

Kreftmedisiner som godkjennes i EU, godkjennes også av Legemiddelverket. Men så stopper det ofte opp i helsebyråkratiet. Saksbehandlingen kan ta måneder, om ikke år. I mellomtiden dør og lider pasienter unødvendig. Særlig om medisinene likevel skulle bli innført etter vurdering. Dette er et problem som ikke vil avta, men som vil vokse.

Derfor trenger vi en løsning helsedirektoratet selv foreslo allerede i 2007: Et kreftmedisinfond som gir midlertidig tilgang til de nyeste kreftmedisinene til de sykeste pasientene, mens man venter på at medikamentene sluses gjennom den normale beslutningsprosessen.

Les også: Oppskriften på delt helsevesen

Kreftrevolusjon

Behovet for et kreftmedisinfond er større enn noen gang. Fordi vi nå får stadig flere nye, bedre kreftmedisiner. De må ut til pasienter fortest mulig, det står om liv!

De nye medisinene betegnes av norske kreftleger og forskere som en revolusjon. Revolusjonen de snakker om er såkalt immunterapi - medisiner som påvirker kroppens eget immunforsvar til å finne og drepe kreft.

Fagmiljøet henter frem krigstyper når de skal betegne det største gjennombruddet: Kreftmedisinen Ipilimumab, som brukes mot føflekkreft, og såkalte PD-1-hemmere er i kombinasjon så potente at de har potensialet til å drepe noen av de dødeligste typene kreftsvulster. Fagfolk kaller resultatene «dramatiske».

Les også: Norsk løsning på kreftgåten

Brutale valg

Forståelig nok vil norske kreftleger og kreftpasienter ha disse medikamentene så fort som mulig. Men behandlingen er kostbar. Så kostbar at leger og helsemyndigheter blir stilt overfor brutale valg: Hvem skal få prøve, hvem skal ikke få?

Å finne det svaret tar tid. Noen ganger flere år. Selv der Legemiddelverket har godkjent kreftmedisinen. Prosessen stopper ofte opp hos det såkalte Beslutningsforum - Et nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialhelsetjenesten.

Deres jobb er å svare på om det er kostnadseffektivt å innføre en ny kreftmedisin ved alle norske sykehus. Altså om det er verdt å bruke flere hundre tusen kr. på noen måneder ekstra levetid. Beslutningsforum fungerer ikke optimalt. I mai i fjor sa de for eksempel nei til den banebrytende brystkreftmedisin, Perjeta, som brukes i store deler av Europa, fordi de mente medisinen var for dyr. Beslutningen ble endret i mars i år og medisinen ble innført.

Midlertidig ordning

Norge trenger en midlertidig ordning som tilbyr kreftpasienter så mye behandling som mulig, mens det ventes på en eventuell statlig innføring av nye medisiner.

Kreften venter ikke på norsk byråkrati.

Et samlet fagmiljø gjør derfor rett når de etterlyser et kreftmedisinfond lik den som eksisterer i England, Danmark, og Tyskland. Britiske myndigheter har opprettet et fond verdt ca. fire milliarder kroner årlig. Dette er penger satt til side for nye kreftmedisiner som ennå ikke er kommet inn på det man kan sammenligne med den norske refusjonsordningen, Eller som er ansett å være for dyre. Kreftleger foretar en individuell vurdering av pasientens behov og søker fondet for midler til ny medisin.

Blåreseptordningen

I Norge betales all kreftbehandling over sykehusbudsjettet. Om nye, kostbare kreftmedisiner skal prioriteres, må sykehusene prioritere ned annen kreftbehandling eller andre sykdommer.

Kreftleger, Kreftforeningen og kreftforskere mener derfor at et eget fond på 200-300 millioner kroner over to-tre år ikke vil belaste sykehusene og i tillegg gi muligheten til å prøve ut nye medisiner på norsk populasjon.

Pengene må bevilges over statsbudsjettet og kan også tas fra ubrukte midler i blåreseptordningen.

Verdien av liv og lindring

Det viktigste argumentet mot innføring av nye kreftmedisiner er at de er dyre. Alt er relativt. Pasienter som kanskje hadde ligget månedsvis på sykehus, med dertil hørende kostnader for samfunnet, har potensial til å gå tilbake til jobb etter kort tid på nye medisiner.

Verdien av å få tilbake en mor eller far, bror eller søster, går det naturligvis ikke an å sette en prislapp på. Mange som er aktuelle for bruk av de nyeste medisinene er unge mennesker, gjerne med små barn.

Det er viktig å huske at kreftmedisiner kun utgjør ti prosent av medisinkostnadene i Norge. Samtidig som en av tre får kreft i løpet av livet.

Todelt helsevesen

Hvis Norge skal ha høyere terskel for å ta i bruk nye kreftmedisiner enn andre sammenlignbare land, går vi mot et todelt helsevesen. Det blir forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker. Vi kan ikke la være å tilby livreddende immunterapi, mens vi bruker måneder på å vurdere nye, godkjente medisiner.

Myndighetene må presse ned prisene, men de må også sørge for å tette tidsvinduet slik at de sykeste kan få den beste behandlingen. Og dermed en rettferdig sjanse mot kreften.

@ShaziaSarwar

Mer om

  1. Helse
  2. Kreft

Flere artikler

  1. Pluss content

    Kreftfond kan redde liv

  2. Fremtidens kreftmedisin: Disse behandlingene gir håp

  3. 180 kreftpasienter i opprop: Krever ny vurdering av livsviktig medisin

  4. Norges fremste kreftleger i bekymringsbrev til Høie: «Urimelig» lang ventetid på nye medisiner

  5. Kreftleger fortviler over todelt helsevesen i Norge: – Pasienter dør i ventetiden

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder