Foto: ,

Kommentar

Den umulige matteoppgaven

Vi må kurere matteangsten vår. Spesielt vi jenter og kvinner. Norges fremtid er helt avhengig av det.

Camilla Bjørn
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

På ungdomsskolen slet jeg i mattetimen. «Ååååå! Jeg får det ikke til. Jeg skjønner meg bare ikke på tall.» Uansett hvor mange ganger lærerne forklarte fremgangsmåte og metodikk matchet ikke svarene mine fasit. Likninger av første grad, algebra og volumutregning. Gresk alt sammen.

Hjemme var det liten hjelp å få. «Jeg var heller ikke god i matte», sa mamma. Pappa har så vidt vitnemål. Jeg minnes timer hos en privatlærer. Halvveis inn i ungdomsskolen hadde jeg likevel sluttet å prøve. Skolelei og frustrert over at jeg ikke mestret.

Historien min er ikke unik.

Før sommeren gikk norske avgangselever i 10. klasse ut med den dårligste snittkarakteren i matte noensinne, ifølge Utdanningsdirektoratet. Blant dem fikk drøyt fire av ti karakter 1 eller 2 på eksamen. Tallene viser at en av fire går ut av grunnskolen uten å kunne matematikk. Vi er blitt realfagfeiginger, med et skolesystem som ikke evner å nå igjennom.

Mattekrisen i den norske skolen bør være et av de viktigste temaene under årets kommunevalg og et samtaleemne blant alle foreldre. Å forstå hvorfor er enkel matte;

Vi står midt i en nådeløs digitalisering av samfunnet som vil berøre absolutt alle industrier og felt. Vi må dyrke frem innovative fagmiljøer som kan bære oss forbi oljen. Dette medfører et skrikende behov for arbeidskraft med realfagskunnskap, spesielt teknologer og ingeniører samt fagarbeidere hvor mattekunnskaper er nødvendig.

IKT Norge anslår at vi om ti år vil ha behov for å besette over 12.000 nye teknologistillinger. Det blir vanskelig om nesten halvparten av arbeidsstokken velger seg bort. I USA snakkes det om behov på langt over 1 million teknologer.

Hvordan gjør vi det i en nasjon hvor så mange har problemer med tallene?

Spesielt sliter jenter med matteangsten, ifølge en NOVA-rapport. Til tross for at resultatene mellom jenter og gutter er like, har jenter mindre tro på egne matteevner.

At kjønnsbalansen i teknologiske stillinger er kritisk skjev, gjør ikke saken bedre. De siste tallene for Norge viser at kun en av fire teknologistillinger er besatt av en kvinne.

Bakgrunn:Norske jenter unngår realfag

Realfag har stor betydning for om unge fullfører videregående skole. Opplever man å ikke mestre et fag som matte er det større risiko for at elevene dropper ut eller velger bort yrker og utdanninger som krever matematikk.

Undervisningen er avgjørende for gode resultater, viser en OECD-undersøkelse. Det er også avgjørende at læreren utstråler at alle kan mestre matte.

Norsk matteundervisning er ensidig og lite variert, sammenliknet med andre land, konkluderer samme undersøkelse. SSBs kartlegging av lærere i grunnskolen (2014) viser at mange mangler fordypning i et eller flere av sine undervisningsfag.

Foreldre må ta sin del av ansvaret. Matte og norsk er de to viktigste fagene i grunnskolen. Foreldre som synes matematikk er vanskelig må ikke snakke faget ned, var den klare beskjeden fra NHO-sjef Kristin Skogen Lund tidligere i sommer.

En god lærer var det som reddet meg. Etter snaue to år med flyktige vikarer, fikk vi ny klasseforstander. Hun var trygg, tålmodig og kunnskapsrik. Ved hennes hjelp løftet mattekarakterene seg flere hakk i løpet av siste året på ungdomsskolen. Men viktigst av alt; jeg innså at jeg ikke var «tallblind» likevel.

Ved skolestart legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem sin realfagsstrategi. Han legger stor vekt på matematikklærere. 35 kommuner er også plukket ut i realfagskommuneprosjektet, som skal stimulere mattekjærligheten fra barnehage til skolene. Her er spesielt kvaliteten på matteundervisningen i fokus. Lærere skal veiledes av eksperter til å bli tryggere i jobben.

Regjeringen tok et viktig steg mot bedre lærere da de tidligere i år skjerpet karakterkravet i matematikk fra 3 til 4 for søkere til lærerutdanningene fra neste år. Da hadde karakter 3 vært kravet for norsk, engelsk og matte i over ti år.

Før sommeren hintet leder for Matematikksenteret at norske lærere er blitt bedre på å lære bort matte. Hun sa også at det vil ta minst ti år før det slår ut i bedre eksamens resultater.

Det holder ikke. Vi er på overtid. I verste fall kan våre unges kompetanse havne langt bakpå samfunnsutviklingen. Det har vi ikke råd til.

Twitter @camillabjorn

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder