Foto: Tegning: Roar Hagen , VG

Kommentar

Tyrkisk pepper

Populistbevegelser, ensakspartier og ytterliggående politiske fraksjoner bruker migrasjonskrisen til å slå kiler i det europeiske samarbeidsprosjektet. De får drahjelp fra Brussel.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Splitt og hersk-taktikken er vellykket fordi EU fremstår som et seminar i Even Brattbakkens Venstre; medlemmene står langt fra hverandre politisk.

Mandagens ekstraordinære toppmøte mellom Tyrkia og Den europeiske union handlet utelukkende om masseflukten til vårt kontinent, og hvordan medlemslandene skal håndtere den veritable utfordringen.

Den tyrkiske statsministeren Ahmet Davutoğlu (57) krevde flere og større gjenytelser fra EU enn de tre milliarder euro som landet allerede har fått tilsagn om. Han vil ha tre milliarder til innen 2018, samt fortgang i en visumliberalisering for tyrkere i EU og reelle medlemskapsforhandlinger med Brussel.

Sterk kost, men samtidig utvidet tyrkerne sitt tilbud om en avtale med unionen; ikke bare skal økonomiske migranter uten beskyttelsesbehov kunne returneres til Tyrkia, men alle «irregulære migranter».

Som motytelse vil Ankara ha EU til å forplikte seg til å hente kvoteflyktninger i Tyrkia tilbake til Europa. FNs høykomissær for flyktninger er allerede bekymret for avtalens innretning.

I en rettferdig verden skulle EU og tilliggende EFTA-land stilt seg gjensidig solidarisk med hverandre og med flyktningene, ikke minst, og gitt medmennesker med behov for å berge eget og familiens liv et tilbud om beskyttelse og nye muligheter.

Det ville vært Bibelens kjærlighetsbud, faktisk humanisme, venstresidens solidaritet og høyrepolitisk liberalisme i praksis. Et kinderegg det store flertall kunne enes om, og så funnet proporsjonale løsninger på hvordan folk skulle fordeles.

I en rettferdig verden skulle østeuropeiske land som tryglet seg inn i EU og som har kunnet ta del i økonomisk vekst og nytt godt av EU-fellesskapets støtteordninger ha svart imøtekommende på Brussels forespørsel om å ta imot nødstilte på flukt. I stedet stengte de grensene og har overlatt problemet til kriserammede søskenbarn i Hellas.

I en rettferdig verden skulle EU og Det internasjonale pengefondet ha lettet på sanksjonene overfor grekerne, som i det ene øyeblikk ble beordret til å nedskalere offentlig sektor og si opp statsansatte i politiet og forsvaret – for i det neste å få nye sanksjonstrusler for ikke å makte å opprettholde Schengens yttergrense.

I en rettferdig verden skulle Hellas fått all mulig praktisk og økonomisk hjelp til å betjene flyktningstrømmen som holder på å senke det konkurstruede landet. At grekere er seg selv nok i nokså mindre grad enn europeere ellers, er en kortsiktig trøst.

VG-kommentar: «EU vil ha overnasjonal grensevakt»

Men verden er ikke rettferdig. Å være sin egen lykkes smed er et vestlig ideal så lenge det er et litterært forelegg hos Ayn Rand. Kommer du sørfra er du lykkejeger. Den som forserer pakkisen i Polhavet og går over Grønland på ski kalles helt. Det å kalles pakkis på Grønland er noe helt annet. Å besitte definisjonsmakten er å eie debatten.

Har du lest? Her startet det grenseløse Europa

Det finnes økonomiske og logistiske lover for hvor mange mennesker som kan ledes inn i de enkelte miljøer før det rammer strukturell bærekraft, akutt eller langsiktig. Bortsett fra idealister som på moralfilosofisk grunnlag mener Europa må ta imot alle som vil hit, er det ingen som argumenter for fritt innslipp. Det vil ikke Europa tåle. Derfor er det viktigere enn noen gang at EU viser seg som den sammenføyende konstruksjon unionen av nasjonalstater er ment å skulle være.

I en realistisk verden finnes det ingen annen løsning enn at den enkelte medlemsstat etterlever de overordnede beslutninger fellesskapet blir enig med seg selv om. Det motsatte av en ytterlighet er ikke den motsatte ytterlighet.

Les også

  1. Tyrkia trekker i trådene

    I dag møtes europeiske og tyrkiske ledere til et kritisk viktig toppmøte om flyktningkrisen.
  2. Hvor er du nå, Sylvi Listhaug?

    I fjor klaget du over at feminister i Norge ikke hadde solidaritet med kvinner i andre land.
  3. VG mener: Krisen truer EU

    EU har gitt seg selv ni dager på å løse flyktningkrisen. Fristen er neppe så absolutt som den lyder, men det er ingen…
  4. Sylvi på krasjkurs med sine egne verdier

    Politikerne baler med å vedta strengere flyktningpolitikk. Men egentlig er de enige.
  5. EUs skjebne i Tyrkias hender

    BRUSSEL (VG): EU-statslederne er samlet til et siste forsøk…
  6. Slik vil EU redde grensesamarbeidet

    Piggtrådgjerder er reist og asylsøkere i hopetall vet ikke hva som vil skje med dem.
  7. Skjebnemøte mellom EU og Tyrkia: I dag kan Balkan-ruten stenges

    Dagens toppmøte mellom EU og Tyrkia kan representere et vendepunkt i EUs flyktningspolitikk.
  8. Bønn om hjelp før EU-toppmøte: Hellas: – Det er en absolutt kritisk situasjon

    Statsministeren i Hellas ber de andre EU-landene om øyeblikkelig hjelp til å huse flyktningene som nå befinner seg…
  9. Her er det hemmelige UD-notatet

    Notatet skrevet av en avdelingsdirektør og en seniorrådgiver i Utenriksdepartementet (UD), tegner et mørkt og dramatisk…
  10. VG ved «Europas propp»: «Hvis dette fortsetter, vil de stenge grensene for alltid»

    IDOMENI (VG) Her er årsaken til at EU knaker i…
  11. Gir Europa 10 dager til å stanse flyktningstrømmen

    BRUSSEL (VG) EU gir seg selv 10 dager til å løse flyktningkrisen i Hellas, ellers kan hele systemet bryte sammen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder