Kommentar

50 år med Star Trek: Det står i stjernene

Av Yngve Kvistad

TV-STJERNER: Leonard Nimoy og William Shatner spilte førsteoffiser Spock og kaptein James Tiberius Kirk på USS Enterprise i den originale TV-serien, som hadde sin intergalaktiske premiere for 50 år siden. Foto: NBC NBC Television Press

Det er 50 år siden en TV-serie om et romskip i Melkeveien introduserte amerikanske seere for sosialistisk utopi, liberal fordelingspolitikk og radikal likestilling i et samtidsdrama fra det 23. århundre.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

Rettere sagt: Da første episode av Star Trek gikk på luften 8. september 1966, tenkte de færreste at saltvampyren på Planet M-113 var noe annet enn et hårete monster som fortjente å dø etter å ha utsatt besetningen på USS Enterprise (NCC-1701) for livsfare.

At det kunne finnes en moralfilosofisk undertekst, om det er riktig å utrydde alt man ikke liker, slo ingen.

Og enda skulle det gå mange episoder før seerne begynte å annamme at det mangfoldige og egalitære fremtidssamfunnet Star Trek-skaper Gene Roddenberry holdt frem for dem, var et bilde på noe annet.

At det fiktive universet som hadde overkommet grådighet, erstattet hat med et drivende ønske om å forstå og hvor forsoning var en dyd, speilet tidens borgerrettighetskamp og gryende fredsbevegelse.

Samtidig var livet om bord på et fartøy i det ytre rom på 2260-tallet et talende symbol for det jordiske tiårets teknologioptimisme og Kennedy-æraens oppbyggelige tro på Amerika som det muliges arena. Atomkappløpet og frykten for tredje verdenskrig gjorde ideen om en overordnet intergalaktisk fordragelighet særlig gripende.

VG-Kommentar: «Minister Spock»

Som populærkulturelt fenomen var Star Trek en enestående formidler av samtidens mentalitetshistorie. Gene Roddenberry brukte den flerkulturelle besetningen på Enterprise og deres møter med ukjente sivilisasjoner til å fortelle allegoriske fabler om rasisme, religiøst hykleri, korrupsjon og sosiale problemer uten et øyeblikk å nevne USA.

Han hadde studert arketypene i det klassiske greske drama og gjorde så å si hver eneste episode til en filosofisk undersøkelse av rasjonale og hvordan mennesket kan møte moralske og etiske dilemmaer. Kaptein James T. Kirk, vitenskapsoffiser Spock og skipslegen Bones McCoy fikk alle tildelt sine kvaliteter og brister.

Det manglet aldri action eller skumle aliens innimellom pappmaché-scenografien på planetene de teleporterte seg til, men for å løse problemene som uvegerlig oppsto, måtte de resonnere, debattere og begrunne sine valg innen de eventuelt kunne ty til vold. Heller enn å skyte seg ut av en situasjon måtte de tenke seg ut av den.

Les også: «Kunstig intelligens? Stopp en HAL!»

Star Trek ble ingen umiddelbar slager. Men 13 filmer, seks TV-serier og en ikke ubetydelig spin-off-industri senere, er Roddenberrys kammerdrama fra verdensrommet også en kommersiell kulturhistorisk suksess.

I amerikansk samfunnsdebatt brukes ord og uttrykk fra dette universet med største innforståtthet, og både Barack Obama og republikaneren Ted Cruz har påberopt seg besittelse av kaptein Kirks moralske kompass.

Slik de nok også begge har latt seg more av The Guardians karakteristikk av Donald Trump som «den klassiske Star Trek-skurken: arrogant, antiintellektuell og fremmedfiendtlig».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder