Kommentar

Amerikaniseringen av familien Obama

Barack Obama har vært den opphøyde, utvalgte, frelseren lenge nok. I kveld skal kona presentere ham for USA som en amerikansk, jordnær, familiefar fra Chicago.

ARTIKKELEN ER OVER TI ÅR GAMMEL

- Første gang jeg møtte ham, reagerte jeg vel som amerikanere flest, fortalte Michelle Obama på CNN sist onsdag.

- «Barack Obama». Hva slags navn er det?

I kveld skal hun selv åpne showet for alvor her på Demokratenes landsmøte i Pepsi Center i Denver. Hun skal plukke av mannen sin alle rare navn og rykter og presentere ham som en varm og omsorgsfull far og ektemann, en patriotisk gjennomsnittsamerikaner fra Middelklasse-Amerika som forstår vanlige folks problemer og drømmer, fordi han er en av dem.

Uttalelsen om hennes første reaksjon på navnet er neppe tilfeldig.

Det er en slags innrømmelse av at ja, han har et rart navn, selv jeg syntes det da jeg møtte ham, men bare vent til du blir kjent med ham.

Nødvendig prosess

Prosjektet med å amerikanisere familien Obama har pågått gjennom hele sommeren, hvor de har stått frem i publikasjoner som People Magazine og fortalt om ukepenger og arbeidsfordeling i hjemmet.

Det har vært en nødvendig prosess, for undermineringen av the Obamas amerikanske image har vært subtil, men vedvarende. Og det var av sine egne de skulle ha det.

Under den harde kampen mot Hillary Clinton skrev kampanjelederen hennes, Mark Penn et internt strateginotat hvor han mente hovedfokuset burde være Obamas «mangel på amerikanske røtter»:

«Jeg kan ikke forestille meg at Amerika velger en president i krigstid som ikke har de amerikanske kjerneverdiene i sentrum ... Hver tale du (Hillary) holder bør inneholde en setning om at du er født midt i Amerika i en middelklassefamilie midt i det forrige århundre. La oss ta eiendomsretten til «Amerika» i våre opptredener, taler og program. Det gjør ikke han».

På denne tiden var imidlertid Obama usårbar for denne typen angrep. Det var ikke Michelle. Da hun etter ektemannens overraskende seier i Iowa i januar uttalte at dette var første gang hun hadde vært stolt av landet sitt i voksen alder, brøt helvetet løs.

Tikkende bombe

Nyhetskanalene kjørte sitatet om igjen og om igjen i en evig sløyfe.

Kommentatorer og motstandere portretterte henne som en tikkende bombe under Obama-kampanjen. En uamerikansk radikaler. En afroamerikansk separatist.

En kald, intellektuell snobb som mer enn noe annet ønsket hevn over «whitey», som var Black Panthers og andre revolusjonære svarte gruppers navn på hvite folk på seksti- og syttitallet.

Fox News presenterte henne som «Obamas Baby Mama», et nedsettende uttrykk om unge svarte jentunger som får barn utenfor ekteskap. Og det til tross for at Michelle er den egentlige amerikanske suksesshistorien i familien Obama. Hun ble født Michelle Robinson og vokste opp i en arbeiderklassefamilie i de svarte bydelene på Chicagos sosialt værbitte sørside. Faren sto ved pumpene i byens vannverk og var lokalformann i det Demokratiske partiet. Moren lånte bøker på biblioteket og presset Michelle og broren til å lese mer enn de måtte på skolen.

17 år gammel var hun blant den eksklusive lille prosenten av afroamerikanske elever som kom inn på det prestisjefylte Ivy League-universitetet Princeton.

Hun var godt i gang med karrieren som forretningsadvokat, da farens død gjorde at hun tenkte gjennom tingene.

- Jeg fant ut at jeg ønsket meg en karriere motivert av overbevisning mer enn av penger, sa hun til New York Times i vår.

Sjekket opp av Barack

Hun endte opp i en organisasjon som fant skolerte unge talenter blant vanskeligstilt ungdom i Chicago i alt fra ledelse til sport. Her jobbet hun blant annet med å forsone motsetninger mellom ulike etniske grupper. Så møtte hun mannen med det rare navnet. Hun var egentlig ikke mottagelig for å bli sjekket opp, men Barack Obama brukte sine betydelige overtalelsesevner, og til slutt måtte hun overgi seg og endte opp med det samme rare etternavnet og to døtre.

Det måtte en opptreden på skravleprogrammet «The View» i juni til for å amerikanisere Michelle Obama.

Sammen med blant andre Whoopi Goldberg og Barbara Walters fremsto hun som en smart, moderne amerikansk kvinne, rask i replikken og ikke uten skarpe kanter. Det ble en bra start for snuoperasjonen.

I kveld står hun frem for første gang som et av de viktigste våpnene i Obama-kampanjen utover høsten.

Det er hun, som bedre enn han kan være garantisten for de amerikanske røttene som Hillary Clinton og republikanerne har etterlyst fra hver sin kant.

Til afroamerikanerne skal hun selges inn som enda mer en av dem enn det Barack Obama er, hun nedstammer også fra slaver.

For hvite arbeider- og lavere middelklassevelgere skal hun demonstrere at Barack Obama har noen ved sin side som vet hvilke problemer hverdagsamerikanerne sliter med.

Slik skal Obama-ene selge seg til Amerika i kveld. Som, siden vi nå engang befinner oss i en hall bygget av Pepsi Cola; «The Choice of a New Generation».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder