DEMONSTRANTER: Hinduaktivister i sammenstøt med politiet i Katmandu. Aktivistene vil at grunnloven skal slå fast at Nepal er en hinduisk stat, slik den har vært i fortiden. Foto:Navesh Chitrakar,Reuters

Debatt

Religion og trosfrihet under press

Forfølgelse av religiøse minoriteter er et stort problem globalt.
Jo strengere en stat regulerer religiøse organisasjoner, jo større
sannsynlighet er det for at samfunnet vil preges av vold og intoleranse mot religiøse minoriteter.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

TORKEL BREKKE, professor i religionshistorie

ABID Q. RAJA, leder av Stortingets religionsfrihetsgruppe

For å styrke arbeidet for religions- og trosfrihet globalt, har stortingsrepresentanter fra samtlige partier på Stortinget og Stefanus-alliansen tatt initiativ til å danne Stortingets religionsfrihetsgruppe. Slik sett tilslutter vi oss den nystartede globale bevegelsen blant parlamentarikere; International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief. IPPFoRB er et uformelt nettverk av parlamentsmedlemmer i hele verden som ønsker å engasjere seg for religions- og trosfrihet, hvor Norge også er representert i styret.

Skape press

Torkel Brekke. Foto: ,

Utgangspunktet for IPPFoRB er artikkel 18 i FNs Menneskrettighetserklæring og Oslo-charteret til IPPFoRB, som ble undertegnet av en gruppe parlamentarikere fra en rekke land i Nobels Fredssenter i Oslo november 2014.

Regjeringer og regjeringsmedlemmer kan selvsagt gjøre mye for religions- og trosfrihet gjennom tradisjonelle kanaler. Vi tror imidlertid at et utradisjonelt og uformelt nettverk av parlamentarikere kan åpne opp for dialoger, starte debatter og skape press som de tradisjonelle kanalene ikke egner seg for.

Tradisjonelt diplomati har som kjent en rekke regler, men dette er ikke IPPFoRB bundet av. For parlamentarikerne som utgjør IPPFoRB er nettverket viktig fordi det gir global støtte for å påvirke politikk på hjemmebane.

Abid Raja. Foto:Fredrik Solstad,VG

La oss ta et aktuelt eksempel. For få dager siden mottok hele nettverket en e-post undertegnet tre politikere i Nepal. To av dem var i Oslo og undertegnet charteret i 2014. E-posten uttrykte bekymring over arbeidet med ny grunnlov i Nepal. Nepal var sterkt preget av borgerkrig på slutten av 1990- og starten av 2000-tallet.
Nå har man i flere år forsøkt få på plass en ny grunnlov i landet, og i sommer kom Grunnlovsforsamlingen fram til en enighet om et utkast.

Det er flere problemer med teksten. Blant annet vil den nye grunnloven gjøre det straffbart å forsøke å konvertere andre mennesker fra en religion til en annen. Et forbud mot å misjonere og konvertere strider selvsagt mot grunnleggende menneskerettigheter.

Tvangskonvertering

Mistenksomheten mot misjon og konvertering finner vi i en rekke andre land i Asia også. Radikale buddhistiske politikere og aktivister i blant annet Sri Lanka og Myanmar arbeider for lignende lover.

I det hindudominerte Nepal og i de buddhistisk-dominerte Sri Lanka og Myanmar er årsakene ganske like. Rykter spres om at det foregår tvangskonvertering av hinduer eller buddhister til kristendommen eller til islam.

Dette sprer frykt, som politikere kan bruke i populistiske forsvar av egen religion mot det som oppfattes som store, globale konspirasjoner. Konspirasjonsteoriene kan altså minne litt om dem vi av og til treffer her hjemme. Nepals Grunnlovsforsamling legger i disse dager siste hånd på utkastet til ny grunnlov, og de er under stort press fra religiøse aktivister som vil innskrenke religions- og trosfrihet i grunnloven. Mange mener at Nepals grunnlov ikke bør si at landet er sekulært fordi begrepet forbindes med upassende, vestlige tradisjoner.

I landets hovedstad Katmandu støtte flere hundre hinduaktivister sammen med politi i begynnelsen av august. Aktivistene vil at grunnloven skal slå fast at Nepal er en hinduisk stat, slik den har vært i fortiden.

Her er hinduaktivistene i Nepal på linje med tallrike trosfeller over grensen i India.

Hva kan gjøres?

Dette er noe av årsaken til at våre nepalske medlemmer av IPPFoRB, en av dem er selv medlem av Grunnlovsforsamlingen, uttrykker sterk bekymring for prosessen og ber om nettverkets støtte. Hva kan gjøres? Prosessen med ny grunnlov i Nepal er allerede kommet langt, og det er ikke sikkert at en henvendelse fra IPPFoRB, eller et besøk til Nepal av IPPFoRB-medlemmer fra andre land, vil kunne endre noe nå.

Situasjonen i Nepal og appellen om støtte fra de tre politikere i landet, er imidlertid pekepinn på hvordan Norge kan utdype sitt arbeid for menneskerettigheter globalt.

Vi mener at IPPFoRB i fremtiden kan være nettopp det globale nettverket som parlamentarikere verden rundt trenger for å stå støtt i kampen for religions- og trosfrihet på hjemmebane. Det norske utenriksdepartementet har gitt midler til å arrangere et nytt møte mellom parlamentarikerne i nettverket 17. og 18. september i å i New York, og det er svært gledelig. Vi tror det nåværende nettverket kan fortsette å vokse raskt.

På sikt er det imidlertid nødvendig å utstyre IPPFoRB med et mer permanent sekretariat, for så langt er nettverkets arbeid religions- og trosfrihet gjort på dugnad.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder