BOMBET: Et av de norske jagerflyene som deltok i Operation Odyssey Dawn i 2011. Foto:Forsvaret,

Kommentar

Frithjof Jacobsen kommenterer: Spillet om Libya

Den interne kampen i Stoltenberg-regjeringens innerste
krets om bombingen i Libya, kaster nytt lys over de rødgrønnes
sikkerhetspolitikk.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det norske F16-fly og deres mannskaper gjorde under krigen i Libya, var særdeles voldsomt, ødeleggende og dødelig. Norge har ikke brukt mer brutal, militær makt siden andre verdenskrig. Beslutningen om å bruke noe av det aller skarpeste og mest ødeleggende Norge har av militærmakt, ble tatt under et betydelig tidspress.

KOMMENTATOR: Frithjof Jacobsen. Foto: FRODE HANSEN,

Fra den nye boken om Jonas Gahr Støre vet vi nå at den også ble tatt etter intense diskusjoner internt i regjeringen. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde satt i gang en helt annen norsk innsats i konflikten, nemlig den frem til da ofte brukte norske hemmelige bak-kanalen mellom partene. Slike kanaler var lenge en sentral del av norsk utenriks- og interessepolitikk.

Les også:Støre til VG: - Gaddafi var hovedproblemet

Rollen som diskret megler og formidler, ga Norge innpass hos stormaktene, og lot oss spille en liten, men betydelig rolle. I Utenriksdepartementet var det over tid bygget opp betydelig erfaring med slike prosesser, med et tilhørende embedsverk som hadde brede kontaktnett, og klarte å holde ting hemmelig.

For Støre og UD må det ha vært en viss prestisje forbundet med å ha meglerrollen i en så stor internasjonal konflikt.

Hadde Norge vært delaktig i få den blodige og kaotiske borgerkrigen i Libya inn på et fredeligere spor, hadde det vært en fjær i hatten for norsk fredsdiplomati. I stedet gikk vi til krig.

Boken bekrefter det som har vært mumlet om av kilder med innsikt i hvordan norske kampfly ble sendt i ekspressfart for å bombe Gaddafis styrker, nemlig at det var Jens Stoltenberg selv som gikk for dette alternativet. Tilsynelatende på tvers av sine egen utenriksminister, som bare noen dager før F16-flyene ble sendt sørover, hadde stått i Stortinget og argumentert ganske hardt mot militær innsats i konflikten.

Det vi ikke visste da, var at Støre og UD allerede satset tungt på norsk medvirkning til dialog melom partene.

Den norske militære innsatsen i Libya var svært populær i USA og i NATO. At et såpass lite land, tok så mange krevende og potensielt politisk farlige bombetokt, ga flere stjerner i boken. Mange av bombetoktene norske fly foretok var svært krevende, og kunne i verste fall krevet mange sivile liv. Ikke minst da bombene skulle slippes over tett bebygde områder i Tripoli og andre byer.

Men Stoltenberg ser ut til å ha vært sikker i sin sak. Norge skulle være med i fremste linje. Kanskje tenkte han mer på USA og NATO enn Libya da denne avgjørelsen ble fattet. Behovet for å være en tettere og bedre alliert med USA, kan ha påvirket avgjørelsen.

Resultatet var i hvert fall at Stoltenberg endelig fikk besøke USAs president i Det Hvite Hus, og at Norge rykket noen hakk opp på vennelisten i Washington D.C. Det har tjent norske sikkerhetspolitiske interesser svært godt, er oppfatningen hos flere som steller med slikt.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder