MÅ SATSE: – Norge har sluttet seg til målet om å heve forsvarsbudsjettet til minimum to prosent av bruttonasjonalprodukt i løpet av et tiår. Ekspertgruppen ser denne forpliktelsen som et klart uttrykk for vilje til å satse på Forsvaret over tid. Samtidig har vi ingen tid å miste, skriver lederen for den uavhengige ekspertgruppen vurderer Forsvarets forutsetninger. Foto:Gisle Oddstad,VG

Debatt

Norge kan forsvares

Et mer krevende trussel- og risikobilde krever markante tiltak for å styrke forsvaret av Norge. Oppgaven er fullt oppnåelig – dersom Forsvaret selv, storsamfunnet og våre allierte går sammen om et felles løft.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

ROLF TAMNES, professor, leder for Ekspertgruppen for forsvaret av Norge

Norge står overfor et endret trussel- og risikobilde. Ukraina-krisen innvarsler slutten på «den dype freden» i Europa, og Russlands militære gjenoppbygging markerer at asymmetrien i det norsk-russiske maktforholdet blir tydeligere.

Asia-Stillehavsområdet blir et nytt geopolitisk tyngdepunkt. Terrorisme, cyber-angrep og langtrekkende missiler vitner om at geografisk avstand får mindre betydning. Ekspertgruppen for forsvaret av Norge har sett på hvordan disse utviklingstrekkene påvirker norsk sikkerhet, i særdeleshet hvorvidt Forsvaret vil være i stand til å møte de mange utfordringene og truslene som forutsatt.

VG MENER:Vi må ta forsvaret av landet på alvor.

Et forsvar med mange kvaliteter

Rolf Tamnes. Foto: ,

Utgangspunktet er ikke dårlig. Det norske forsvaret har gjennomgående høy kvalitet med mye god kompetanse.

Kommandosystemet er moderne og effektivt. Heimevernet og Hæren holder høyere nivå enn noen gang. Sjøforsvaret og Luftforsvaret har fått eller er i ferd med å få våpensystemer som har svært høy standard. Norske spesialstyrker er på nivå med de beste i verden.

Et felles løft

Likevel er dette langt fra nok til å møte utfordringene. Det norske forsvaret – og Norge – makter ikke oppgaven på egen hånd. Ekspertgruppen understreker derfor nødvendigheten av et felles løft med bidrag fra Forsvaret, det norske storsamfunnet og våre allierte.

Forsvaret må bruke mer av ressursene på operativ virksomhet. Storsamfunnet må yte sitt gjennom verneplikt og totalforsvar og gjennom en styrket økonomisk ramme.

Alliert hjelp i krise og krig er avgjørende viktig. Det har lenge fått for liten plass i norsk forsvarsplanlegging. Det forutsetter samtidig at Norge må bruke betydelige ressurser på å legge til rette for slik alliert innsats.

Fem prioriterte oppgaver

Ekspertgruppen har identifisert fem oppgaver eller funksjoner som må gis særlig høy prioritet:

1) Etterretning og overvåkning, førstelinjeforsvaret i et utfordrende trusselbilde, trenger ekstra ressurser. Norge må kjøpe nye maritime patruljefly og etablere et digitalt grenseforsvar.

2) Dagens apparat for ledelse i sikkerhetspolitiske kriser og krig er utilstrekkelig. Forsvarets operative hovedkvarter må kobles tettere til allierte hovedkvarterer, og det bør opprettes en egen enhet for krisehåndtering ved Statsministerens kontor.

3) Avskrekking er av grunnleggende betydning i enhver krigsforebyggende strategi. Denne må bygges på en nasjonal evne til fellesoperasjoner og samvirke med allierte. Fremskutt nærvær av landstyrker nord i landet, kapasiteter som F-35 og nye ubåter samt et mer robust luftvern vil sammen med alliert støtte bidra til troverdig avskrekking.

4) I kriser med kort eller ingen varslingstid må norske og allierte styrker være klare på kort varsel. Norge må legge til rette for mottak av allierte fly og andre styrker. Klartiden til utvalgte norske styrker må reduseres betydelig, og enkelte avdelinger eller enheter må være kontinuerlig til stede i Finnmark.

5) Militær og sivil understøttelse av militære operasjoner i Norge er forsømt. Her trengs et krafttak for å sikre at norske og allierte styrker får nødvendig støtte i krise og krig.

Økonomiske tiltak for å styrke forsvarsevnen

Alt dette koster. Norge har sluttet seg til målet om å heve forsvarsbudsjettet til minimum to prosent av bruttonasjonalprodukt i løpet av et tiår. Ekspertgruppen ser denne forpliktelsen som et klart uttrykk for vilje til å satse på Forsvaret over tid. Samtidig har vi ingen tid å miste. For å styrke etterretning, tilstedeværelse, beredskap, utholdenhet og alliert virksomhet på norsk jord foreslår Ekspertgruppen å heve det ordinære bevilgningsnivået til Forsvaret med to milliarder kroner innen 2017.

Kjøp av nye ubåter må tilleggsfinansieres. I tillegg bør Forsvaret selv gjennomføre et effektiviseringsprogram for å omdisponere minimum 3,5 mrd. kroner årlig til operativ virksomhet innen utgangen av 2020. Ti år frem i tid vil disse tiltakene styrke forsvarsevnen med minimum 7,5 mrd. kroner årlig.

En solid norsk egeninnsats kan sammen med alliert hjelp etablere en ny normalsituasjon og gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder