TERROR: Politimenn og sykemannskaper utenfor redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo etter skytingen tidligere i dag. Foto:Jacky Naegelen,Reuters

Debatt

Kronikk: Et angrep på oss alle

Det viktigste bolverket mot terror er at vi våger å bruke og hegne om vår ytringsfrihet. Dagens terrorangrep viser at det krever mot.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Lars Akerhaug, journalist og forfatter av boken «Norsk Jihad»

Karikaturtegnere og deres publisister har vært mål nummer én for terrornettverk i Europa siden stormen rundt publiseringen av karikaturtegningene av profeten Mohammad i 2006. Forsøkene har vært mange. Terrorister har en rekke ganger planlagt angrep på den danske avisen Jyllands-Posten. Blant de dømte, også en norsk terrorcelle ledet av norsk-uiguren Mikael Davud.

Lars Akerhaug. Foto:Nils Bjåland,VG

Publiseringen av karikaturtegningene har blant mange muslimer verden over blitt ansett som en hån mot deres profet Mohammad. Derfor har også karikaturtegningene seilet opp som et av de radikale islamistnettverkenes viktigste mål.

Sinnet mot publiseringen av karikaturtegningen har røtter tilbake til 1988 og forfatteren Salman Rushdies bok «Sataniske vers». Daværende ayatollah og øverste leder i den islamske republikken i Iran, Ruhollah Khomeini, utnyttet saken til å samle muslimene mot Vesten. Selv om han ved å utstede en dødsdom i form av en fatwa mot Rushdie ikke lykkes hverken i å få ham drept eller å stanse boken, ble saken en gedigen propagandaseier.

Det var denne propagandaseieren dagens Al-Qaida-leder Ayman al-Zawahiri håpet å gjenta da han i 2006 uttalte at Jyllands-Postens publisering av karikaturtegningene var en del av «korstoget mot islam». Dette ble startskuddet for en rekke mislykkede terrorangrep. Felles for angrepsplanene er at de har hatt som mål å drepe tegnerne eller de som har publisert tegningene.

Effektive trusler

Og truslene hadde en effekt. Få har våget å publisere Jyllands-Postens tegninger. Etter bråket rundt den kristne avisen Magazinet (nå Dagen) sin publisering av tegningene i 2006 har få norske avisredaktører våget å trykke karikaturene. Senere har også tidsskriftet Minerva publisert karikaturene. Det har heller ikke blitt publisert mange nye karikaturtegninger av mannen som døde i Mekka i år 632 e.kr.

Men noen våget. Stephane Charbonnier, redaktør i Charlie Hebdo, ble drept i angrepet, og har flere ganger insistert på at satiremagainets publisering av et spesialnummer om profeten Mohammad i 2012. Han visste hva han gjorde. Magasinet hadde også tidligere publisert de danske karikaturtegningene og i 2011 ble redaksjonen rammet av en brannbombe.

Redaktøren har understreket flere ganger at publiseringen aldri var ment som noen provokasjon. Likevel ble det satiriske magasinet tirsdag 7. januar klokken 11.30. rammet av et bestialsk terrorangrep. To menn åpnet ild med automatvåpen og drept ti ansatte. «Profeten er hevnet» ropte de, ifølge øyenvitner. Det er det verste terrorangrepet på europeisk jord siden 22. juli 2011.

Ytringsfriheten må forsvares

Detaljene om hvem som sto bak og hvilke motiver de hadde er fortsatt uklare. Det vil fortsatt ta tid før vi får et fullgodt svar på hvem som sto bak og om de som slo til hadde hjelp eller støtte fra andre.

Men uansett hvem som sto bak er dette et angrep på pressen og på ytringsfriheten. Og derfor berører også saken oss. Når noen få modige publisister velger å trosse terrortrusler, må de forsvares. Fransk politi har også iverksatt tiltak for å beskytte avisen mot angrep.

Men massakren i lokalene til magasinet Charlie Hebdo viser at vi uansett ikke kan være helt trygge. Terrorangrepet var et angrep på oss alle. Når radikale islamistnettverk tidligere har planlagt og forsøkt å gjennomføre terrorangrep mot karikaturtegnere og deres avishus har hensikten vært å skremme dem til taushet og samtidig å markere handlekraft og å innkassere en propagandaseier.

Ikke mer taushet

Dessverre er det en akutt fare for at responsen på dagens terrorangrep blir mer taushet. At flere redaktører skal la seg skremme fra å publisere karikaturtegninger, av hensyn til trusselen fra terrornettverk.

Det ville være et galt svar. Det er akkurat dette terroristene ønsker.

Da danske og norske aviser publiserte karikaturtegningene i 2006 bidro utenriksminister Jonas Gahr Støre til å skape et inntrykk av at tegningene var krenkende. «Ekstremister på begge side må ta skylden for volden dette utløste», sa Støre til CNN.

Hvis man følge denne logikken lar man religiøse ekstremister diktere hva som skal være tillatt å mene eller si.

Hensikten med publiseringen av karikaturtegningene i Jyllands-Posten og satiremagasinet Charlie Hebdo har heller ikke var å håne noen. Men da Charlie Hedbo i 2013 fulgte opp med en tegnet fremstilling av Profeten Mohammads liv «bygget på muslimske kilder», møtte de dessverre fordømmelse fra franske politikere. En talsperson for franske myndigheter kalte det unødvendig å «helle bensin på bålet». Det var en feig og prinsippløs uttalelse.

Det er viktig at norske og europeiske politikere nå våger å stå opp for ytringsfriheten. I stedet for tvetydige uttalelser, må samfunnet slutte opp og verne om de som velger å bruke ytringsfriheten, uansett hva det koster. Om flere uttaler dette og om flere aviser og mediehus velger å trykke slike tegninger, gjør man det også vanskeligere for terroristene.

For hvis de som velger å trykke disse tegningene blir stående alene, har terroristene lykkes. Det må vi ikke la skje.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder