LÆRER-LEDEREN: Leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet er egentlig lærer i videregående. De norske videregående-lærerne underviser mindre, men jobber mer enn sine kolleger i OECD-landene. Foto:Vegard Wivestad Grøtt,NTB scanpix

Kommentar

Norske lærere i ny OECD-rapport: Jobber mer, tjener mindre

Den årlige OECD-rapporten om tilstanden i norsk skole burde være en gavepakke til lærerne: de tjener akkurat så dårlig som organisasjonene deres vil ha det til.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Det kommer neppe til å gjøre særlig inntrykk på arbeidsgiverne.

Fra munnhuggeriene mellom KS og lærerorganisasjonene under den nylig avsluttede lærerstreiken, husker vi hvordan begge sider slo om seg med tall og målinger av varierende opprinnelse. En gjenganger var datostemplingen av OECD-rapporten om arbeidstid.

Nå har vi en ny fasit. Den er dagfersk og viser at norske lærere ligger noe under snittet i antall undervisningstimer pr år sammenlignet med de øvrige medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I videregående skole underviser en lærer i snitt 3,4 timer mindre pr uke enn kolleger i OECD-området. Bare tre land har lavere undervisningsplikt. På barne- og ungdomstrinnet er snittet om lag en time mindre i uken.

Men – og det er vel her det kommer til å gå noen «hva-var-det-vi-sa»-SMSer mellom lærerorganisasjonenes tillitsvalgte i dag – ifølge OECD jobber norske lærere mer enn sine kolleger i sammenlignbare land. Og de tjener vesentlig dårligere.

En ungdomsskolelærer i OECD-landene jobber i snitt 1649 timer i løpet av et skoleår. En ungdomsskolelærer i Norge jobber 1688 timer i året. Altså 39 timer mer pr år. Et norsk undervisningsår er 38 uker. Altså er norske lærere en time mer på arbeid hver uke, sammenlignet med hele OECD. Om denne timen representerer fysisk tilstedeværelse på skolen, se det er en annen rapport.

For lærerne og deres fagorganisasjoner, er det likevel interessant å få servert uavhengige tall som viser lønnsgapet mellom dem selv og sammenlignbare grupper. Norske grunnskolelærere tjener bare 71 prosent av snittlønnen for andre med høyere utdanning. Tilsvarende tall for OECD-snittet er 88 prosent.

Førskolelærere kommer skikkelig dårlig ut. Deres lønn bikker ned mot halvparten av det andre på samme utdanningsnivå kan regne med; knappe 63 prosent mot 80 prosent i OECD-området.

Norske læreres lønnsutvikling er dessuten flatere fordi selve lønnsfastsettelsen og stigen er flatere enn i hele OECD. En ungdomsskolelærer, uansett hvor mange år hun måtte makte å holde på, vil ikke kunne oppnå mer enn 26 prosents lønnsvekst i løpet av hele karrieren – fordi stigen gjør det ikke mulig å klatre høyere, og toppen nås allerede etter 16 års ansiennitet. Dette er temmelig annerledes enn i OECD, hvor snittet er 61 prosent forskjell fra begynnerlønn til maksnivå (etter 24 år).

Igjen er utviklingen aller dårligst for førskolelærerne, med en lønnsstige hvor det skiller bare 16 prosent mellom start- og topplønn. I OECD-landene er utviklingspotensialet 58 prosent.

Rapporten er interessant på flere områder, også fordi den representerer en partsuavhengighet som etterlyses ved forhandlingsbordet når det kommer til hovedoppgjør i skolesektoren.

Uten at jeg et øyeblikk tror at hverken KS eller politikere i posisjon kommer til å etterlyse akkurat denne rapporten ved neste tariffrunde. Da heller vente på skjevhetene fra PISA.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder