Tegning: Roar Hagen.

Tegning: Roar Hagen.

Av to onder

Donald Trumps valg av Saudi Arabia som det første land å besøke som president, samtidig som de moderate kreftene vant valget i Iran, sender et nytt signal i USAs Midtøstenpolitikk.

VG Leder
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

«Det minste av to onder» er et hevdvunnet prinsipp i politikken generelt, og i internasjonal politikk spesielt. Det pragmatiske valget man må foreta når ingen av alternativene er perfekte og man først og fremst må finne ut hvilket valg som gir minst skade. Det er en pragmatikk ingen politiker bør drive for langt, men som ingen som ønsker å få gjort noe kan stille seg likegyldig til heller.

I en slik sammenheng er det gledelig at president Hassan Rouhani ble gjenvalgt med et overveldende flertall i Iran i helgen. Iran er riktignok ikke på noen måte et demokrati ut fra våre standarder. Og til tross for presidentens formelle funksjon som den nestøverste leder av nasjonen, er han fullstendig underlagt vokterrådet og høyeste åndelige leder, som blant annet også styrer de væpnede styrker og domstolene. Det solide flertallet den reformvennlige Rouhani fikk på bekostning av den religiøse hardlineren Ebrahim Raisi, er imidlertid et gledelig signal til omverdenen om at de reformvennlige kreftene er i flertall i landet.

Kommentar: Stemmer for skadebegrensning

President Donald Trump har også foretatt et valg mellom to onder på sin første utenlandstur. Han valgte å starte reisen i det sunnimuslimske diktaturet Saudi Arabia. Mens de moderate feiret valgseieren i Teheran, myket Trump opp sin tidligere uforsonlige retorikk om islam, ba om hjelp til økt innsats mot «islamistisk terrorisme» og lovet til gjengjeld å hjelpe til å «isolere» Saudi Arabias hovedfiende, Iran.

Om dette ikke er en helt ny linje i amerikansk midtøstenpolitikk, er det et alvorlig skille. Trumps forgjenger Obama la mye tid, ressurser og prestisje i å få til en historisk atomavtale med Iran. Trump har – i likhet med Rouhanis konservative utfordrer Ebrahim Raisi - hele tiden ment at denne avtalen var dårlig, men har holdt på den foreløpig. Det er å håpe at seieren til den moderate Rouhani vil gjøre det mulig for avtalen å overleve. Og vi tror generelt heller ikke at isolasjon av Iran er veien å gå for å fremme de reformvennlige kreftene i Iran. Reformvennlige krefter som har langt bedre vekstvilkår der, enn i Saudi Arabia. Og som neppe styrkes av å isoleres.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder