Anders Behring Breivik (nr to fra venstre) i den midlertidige rettssalen i Skien fengsel i forbindelse med det sivile søksmålet mot Staten. Foto: Lise Åserud , NTB scanpix

Det absurde teater

SKIEN (VG) "Saken" ABB har anlagt mot staten er ikke noen sak. Alle burde vært spart for dette.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Rettssaken terroristen har anlagt mot staten fordi han angivelig er utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling, er så langt et absurd teater. Og det er ingen komedie.

Vi visste det jo fra før av, men det gjør like fullt inntrykk å høre prosessfullmektig for staten, Marius Emberland, ramse opp hvilke fasiliteter den dømte massedrapsmannen har tilgang på:

Tre celler – et soverom/oppholdsrom, et kontor og et treningsrom med bad. På treningsrommet finnes tredemølle, spinningsykkel og multitreningsapparat. På kontoret har han skrivebord, elektrisk skrivemaskin, korktavle og stressless med fotskammel. På sove- og oppholdsrommet har han tilgang til TV med DVD-spiller, spillkonsoll, aviser, tidsskrifter , bøker, puslespill og discman.

Han får vaske klær og lage mat. Han luftes på et større område. Han har mottatt og sendt til sammen 2000 brev. Han får motta besøk og har jevnlig omgang med ansatte, advokater, helsepersonell og prest. studerer.

Og skadene han skal ha pådratt seg i isolasjon?

Så langt har retten blitt presentert for to symptomer på disse. I 2012 virket drapsmannen en kort periode noe nervøs og glemsk, men man konkluderte etterhvert med at dette var nerver i forkant av en eksamen. Og året etter, i 2013, var han en stund plaget av det han selv kalte «isolasjonshodepine». Denne ga seg også etter en stund.

Fasilitetene og mulighetene målt opp mot de dypt alvorlige påstandene om «nedverdigende og umenneskelig behandling», gir hele saken et preg av absurd teater. En slags «Lillyhammer»-versjon av det norske synet på kriminalomsorg hvor en ikke-angrende massedrapsmann kan stille krav som om han bodde på hotell, og samtidig klage på roomservicen.

Nei, de fysiske omgivelsene er ikke alene nok til å konkludere med at drapsmannen ikke har noe å klage over. Men, som Emberland sa, «Det er også meningen at straffen skal være følbar».

Argumentasjonen fra Anders Behring Breiviks side blir ikke akkurat styrket av at staten ved Emberland og advokat Adele Matheson Mestad, stiller så upåklagelig velforberedt og velformulert. Emberland er juridisk ekspert på internasjonale menneskerettigheter, tidligere redaktør av Nordic Journal of Human Rights, og forfatter av boken «Retorikk og realiteter» om bruk og misbruk av menneskerettighetsbegrepet i det offentlige ordskiftet

Han er sånn sett et uvanlig kvalifisert valg av advokat fra statens side. Han var tydelig, poengtert og konkret i all sin fremlegging. Og han scoret et merkbart poeng i retten da han sa at han så det som en seier for samfunnet at saksøker (ABB) har brukt rettsstatens virkemidler for å få prøvd sin sak.

For selvfølgelig har «saksøker» rett til å prøve sin sak. Den institusjonaliseringen han er utsatt for kan få noen og enhver til å gå på veggen, uansett hvor humant du behandles og uansett hvor mange treningsapparater og videospill du kan benytte deg av.

Noe må man gjøre for å få tiden til å gå, noe må man fylle dagene med, og et søksmål mot staten, med alt det fører med seg av advokatbesøk og saksforberedelser, bidrar sikkert til dette.

Dette har vært ABBs modus operandi siden han for tre år siden anmeldte daværende justisminister Faremo og direktør ved Ila fengsel, Knut Bjarkeid for tortur. Og han vil fortsatte å benytte seg av alle muligheter for oppmerksomhet i tiden som kommer også.

Om drøyt fem år er det gått ti år siden drapene. Da løper minstetiden for forvaring ut. Og til tross for at alle vet at han ikke har sjans til å slippe ut på det tidspunkt (hans advokat Øystein Storrvik sa i åpen rett tirsdag at klienten må regne med å tilbringe resten av livet i fengsel), vil Breivik benytte seg av muligheten til oppmerksomhet.

Den egentlige hensikten viste han med all mulig tydelighet da han gjorde nazihilsen da rettsdagen startet tirsdag. Det var ikke akkurat egnet til å styrke den medfølelsen han er avhengig av for å «bedre» soningsforholdene.

Det er derfor en utfordring til omverden hvordan man takler disse utspillene fra denne meget farlige drapsmannen, som riktignok kan virke så banal og stusselig når han sitter med nybarbert hode i retten.

De stadige antydningene og påstandene fra flere hold om at rettsstaten nærmest er i ferd med å stryke til eksamen i menneskerettigheter i sin behandling av Anders Behring Breivk, har så langt vist seg å være fullstendig ubegrunnede.

Ved neste korsvei bør de ikke fremsettes, før man har fakta å bygge dem opp med.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder