OVERGREP: 11 kvinner og menn fra Tysfjord kommune har stått frem i VG og fortalt om overgrep de skal ha blitt utsatt for i barndommen. Foto: Annemor Larsen VG

Debatt

Sametingspresidenten: Vondt å høre om overgrepene



Det gjør vondt å høre om tragiske overgrepshistorier fra det samiske samfunnet. Men det er både bra og nødvendig at de blir fortalt. Historiene gir oss som samfunn et klart bilde av at vi alle har en jobb å gjøre, og innsatsen må komme fra alle nivåer.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over tre år gammel

Aili Keskitalo, sametings­president

Nasjonale myndigheter, det samiske samfunnet, fylkesnivået, lokalsamfunnet og enkeltmennesker er alle nødvendige aktører i arbeidet for et overgrepsfritt samfunn.

Sametingspresident Aili Keskitalo

For meg er de blant årets viktigste veivisere, de som modig har stått frem i VG og fortalt sin historie. Enkelthistoriene fra et lite samisk samfunn har gitt oss innblikk i hvordan vold og seksuelle overgrep frarøver barn og unge deres drømmer og deres tro på fremtiden. Vi har også fått høre hvordan overgrep ødelegger og tar liv.

Ikke et isolert problem

Åpenhet om et slikt tabubelagt tema krever styrke og mot, og kan innebære personlige kostnader for den enkelte. Mistenkeliggjøring og beskyldninger om å bringe skam på samfunnet er potensielle utfall. Heldigvis har lokalsamfunn og ledere i all hovedsak opptrådt verdig og tar det nødvendige oppgjøret. Derfor er det er god grunn til å gi det samiske miljøet i Tysfjord ros for måten de har håndtert avsløringene.

Den største rosen og takken skal likevel gå til veiviserne som sto frem og fortalte historiene sine. På vegne av det samiske samfunnet takker jeg dere.

Opplevelsene fra Tysfjord gir et ansikt til opprivende og tunge forskningsresultater. Vi har forskning som viser at vi i det samiske samfunnet har betydelige utfordringer med seksualisert vold og vold i nære relasjoner, Når våre barn og unge utsettes, eller står i fare for å bli utsatt for overgrep, så må vi handle.

Les også: Den mørke hemmeligheten

Må ha kompetanse

Aller viktigst nå er det at overgrepsofrene i Tysfjord får nødvendig hjelp og oppreising, noe jeg er trygg på at de får og vil få. I det lange løp er det imidlertid viktig å sikre et hjelpeapparat som har den nødvendige kompetansen og kapasiteten til å både håndtere og forebygge slike saker.

Blant annet handler det om en kommunal helsetjeneste som har kompetanse på samisk språk og kultur, og om at det psykiske helsevernet, slik som SANKS, får kapasitet til å håndtere vold og overgrepssaker på en tilstrekkelig måte.

I Tysfjord bør kommunen innse at dette er et tillitsspørsmål. Den samiske befolkningen må ha tillit til at kommunens helsetjenester er likeverdig for dem, og at kommunen tar dem på alvor. Om denne tilliten er tynnslitt, håper jeg at kommunen tar affære. Dette har også fylkesmannen et ansvar for å sikre. Når fylkesmannen avviser å gjøre tilsyn av kommunens håndtering, så kan også det føre til svekket tillit.

Hjelpeapparatet

Ansvaret for samiske helsetjenester ligger til syvende og siste hos statlige myndigheter. Jeg har tidligere bedt statsministeren om å bidra til at det samiske hjelpeapparatet styrkes, og jeg vil på nytt minne regjeringen på det store behovet som finnes. Å styrke allerede eksisterende institusjoner, slik som SANKS og familievernkontoret i Indre Finnmark er viktig i dette bildet. Like viktig vil det være å opprette nye regionale og likeverdige helsetjenester der det er behov for dette, som i det lulesamiske området.

Hvordan sikrer vi så at alle de viktige institusjonene har kompetanse og vet hvordan de skal både oppdage og håndtere overgrep? Etter min mening bør vi ta en runde og forsikre oss om at profesjonsutdanningene integrerer slik kompetanse. Politi, barnevern, helsetjenester, barnehager og skoler må være forberedt på å se faresignaler og agere på dem.

Barnehage og skole er også sentrale arenaer for å lære våre barn og unge at de bestemmer over egen kropp, og at ingen har lov til å krenke deres grenser. Vi må lære barn og unge at dette skal det snakkes om. Kanskje blir det da enklere å hegne over egne grenser, og å respektere andres liv og grenser.

Trenger kunnskap

Om vi effektivt skal kunne forebygge forekomsten av vold og overgrep i det samiske samfunnet, så har vi behov for å forstå hvorfor det er slik. Vi trenger kunnskap om hvilke mekanismer, historiske og nåværende, som spiller en rolle. Da er forskning nødvendig. Dette vil Sametinget bidra til, men også her har forskningsinstitusjoner og nasjonale myndigheter et ansvar.

Sametinget jobber spesifikt for at det skal igangsettes en prosess som ser på historien. Kan den statlige fornorskningspolitikken gi oss noen svar? Det er blant spørsmålene vi gjerne vil at en offentlig sannhetskommisjon om fornorskningen av samene skal kunne avdekke.

Samtidig er det sånn at uansett hvilke årsaker vi måtte finne, så vil det være enkeltmennesker som må ta et ansvar for å løse utfordringer. I samfunnet vårt skal det være nulltoleranse for vold og overgrep, og vi skal føle at varslingsplikten er sterke enn sosial og familiær tilhørighet. Dit kommer vi bare med åpenhet og sosial bevisstgjøring, og i det bildet er veiviserne både i Tysfjord og i andre samiske samfunn som har stått frem i år, en viktig inspirasjon.

Holdninger vil endres gjennom åpenhet og bevisstgjøring. Jeg tror at både forskningsresultatene fra i fjor og medieoppslagene fra i år bidrar positivt. At den læstadianske forsamlingen i Tysfjord nå går gjennom retningslinjer og praksis er viktig og viser at vi er på riktig vei. Dette bør hele det samiske samfunnet notere.

La oss finne styrke i Tysfjordsaken og rette vår kollektive samiske oppmerksomhet mot vold og seksuelle overgrep. For vår fremtids skyld. For våre barn og unge.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder