Kommentar

Tyrkia har fiender på alle kanter

Tyrkia angripes av voldelige ekstremister fra alle kanter. Ensomme ulver, utenlandske terrorister med krigserfaring og radikaliserte utbrytergrupper gjør Tyrkia utsatt og sårbart.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Skytingen ved Bosporos nyttårsaften er som et ekko fra alle åstedene for terror i 2016, og et skremmende varsel om hva vi står overfor. Ved dette årsskiftet befinner tyrkerne i en uriaspost, en særdeles farlig og utsatt stilling.

Krig på flere fronter

Tyrkia er i krig med seg selv, noe sommerens kuppforsøk, den påfølgende klappjakten på opposisjonelle, og en langvarig krig mot kurdiske militante viser.

Men mer enn noe annet er det krigen i Syria som destabiliserer NATO-landet Tyrkia. Tyrkia er i frontlinjen, militært og diplomatisk i Syria. De kriger på to fronter samtidig som de samarbeider med Russland om våpenhvile. Men skaden har allerede skjedd.

Tyrkia rammes av en krig som sprer seg fra ruinene av syriske byer. President Recep Tayyip Erdogan har ikke funnet en kur mot epidemisk terror. Han sier terroristene forsøker å demoralisere innbyggerne og destabilisere Tyrkia, og det er en presis diagnose. Men et stadig mer autoritært regime har ikke gitt tyrkerne større trygghet. I 2016 var det ti større terrorangrep, bare i desember var det tre.

LES OGSÅ: Dette er de største terrorangrepene

IS tar skylden

Den såkalte islamske stat (IS) har påtatt seg ansvaret for, eller mistenkes for å stå bak, minst halvparten av terrorangrepene. En utbrytergruppe fra den forbudte kurdiske organisasjonen PKK, Kurdistans frihetsfalker (TAK), skal også ha stått bak en rekke terroranslag. De angriper som regel militært personell eller politi.

IS derimot velger alltid myke mål. Det såkalte kalifatet planlegger og utfører massedrap på sivile. Iblant inspirerer de enkeltpersoner til å begå grufulle ugjerninger. IS knyttes i 2016 blant annet til et trippelt selvmordsangrep mot Atatürk-flyplassen, for bombeangrepet mot et turiststrøk, for terror i en gågate og for angrepet mot et kurdisk bryllup.

IS’ siste ugjerning skal være angrepet mot en nattklubb på nyttårsaften i Istanbul. Det såkalte kalifatet sier i en uttalelse at de gjennomførte en aksjon mot «beskytteren av korset», Tyrkia.

– En heroisk soldat fra kalifatet angrep en av de mest berømte nattklubbene hvor de kristne feiret de frafalnes høytid.

Ved å fremstille målene for terror som kristne eller frafalne forsøker IS å tildekke det faktum at de langt fleste av deres ofre er andre muslimer, enten de befinner seg i eller utenfor det såkalte kalifatet. Tyrkia har en nesten 100 prosent sunnimuslimsk befolkning uten at det avholder IS fra å angripe sivile.

LES OGSÅ: Dette er ofrene

Mange aktører

IS´ mål er å ramme det tyrkiske regime, en interesse de deler med en lang rekke aktører. Ankara har lenge vært i krig med militante kurdiske grupper. Det finnes i tillegg politiske krefter i Tyrkia som ønsker å styrte dette regime, noe det mislykkede kuppforsøket sist sommer viste.

Erdogans omfattende utrenskninger i etterkant, og hans forsøk på å innskrenke ytringsfriheten ytterligere, utløste betimelig kritikk fra landets vestlige allierte. Hans jernneve mot indre opposisjon må ha etterlatt både bitterhet og sinne. Tyrkia er blitt et mer polarisert land og landsfaders Atatürks sekulære arv er kommet under sterkt press.

Radikalisering

Den største fare er likevel ringvirkningene fra krigen i Syria. Et hovedformål for at Tyrkia har gått inn militært i Syria har vært å forhindre kurderne i å opprette en egen stat i grenseområdene. I tillegg angriper Tyrkia IS, som paradoksalt nok også er kurdernes fiende.

Tyrkia var lenge det viktigste transittlandet for fremmedkrigere og våpen til opprørerne i Syria. Landet har tatt imot tre millioner syriske flyktninger. IS vet å utnytte syriske siviles ulykke til å infiltrere og radikalisere. Det finnes også eksempler på at enkelte tyrkere, uten kjent tilknytning til ekstremistiske grupper, tyr til terror.

– Gud er stor. Ikke glem Aleppo, skrek den 22 år gamle tyrkiske politimannen som i kaldt blod drepte Russlands ambassadør i Tyrkia like før jul.

USAs påtroppende president Donald Trump fastslo raskt at drapsmannen var en «radikal islamsk terrorist». Mannen Tyrkia senere hevder sto bak er i eksil i USA. Den opposisjonelle Fethullah Gülen benyttes ofte som syndebukk når noe går galt. En annen forklaring på attentatet i kunstgalleriet i Ankara er at et mulig motiv var å hevne russisk krigføring i Syria, eller å ramme det nye samarbeidet mellom Tyrkia og Russland.

Terror kan komme fra mange hold og tolkes i alle retninger. Trusselbildet ved dette årsskiftet er bare blitt enda mer komplisert og urovekkende.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder