MER ENN FACEBOOK: – Når samfunnsdebattanter med stort gjennomslag i offentligheten, som Kjetil Rolness, kjekker seg og ler av noe som åpenbart er rasisme, har det effekt langt utover deres egne Facebook-vegger, hevder Snorre Valen.
MER ENN FACEBOOK: – Når samfunnsdebattanter med stort gjennomslag i offentligheten, som Kjetil Rolness, kjekker seg og ler av noe som åpenbart er rasisme, har det effekt langt utover deres egne Facebook-vegger, hevder Snorre Valen. Foto: Tegning: Roar Hagen VG

Si unnskyld til Esbati!

MENINGER

Terskelen for rasistisk trakassering er ikke noe du gradbøyer ut i fra hvor enig du er med den som utsettes for rasismen.

debatt
Publisert:

SNORRE VALEN, stortingsrepresentant (SV)

Kunsteren Thomas Knarvik har begått en karikatur av den svensk-iranske politikeren Ali Esbati, som omtalt i Per Elvestuens VG-kronikk «Svenske tilstander».

Esbati, som for fem år siden overlevde et rasistisk terrorangrep på Utøya, framstilles som en apekatt og med en strek som vekker dypt ubehag for de fleste med et minimum av kjennskap til fortidas rasistiske karikaturer. Tegninga går inn i en tradisjon av framstillingen av ikke-hvite som undermennesker og ville dyr, aper som ikke kan styre sin seksualitet og kroppsfunksjoner.

I forbindelse med tegninga foregår det i disse dager en kavalkade av uredelighet blant flere høyt utdannede og høyrøstede menn (stort sett menn, i hvert fall), som i sosiale medier later som om de ikke ser eller forstår hvorfor reaksjonene mot tegninga er så sterke.

Dette er farlig. Når terskelen for hvordan vi framstiller (og i dette tilfellet) dehumaniserer meningsmotstandere senkes, er det bare pøbler som tjener på det. Og når samfunnsdebattanter med stort gjennomslag i offentligheten, som Kjetil Rolness, kjekker seg og ler ved åpenbar rasisme, og til og med sprer den selv, har det effekt langt utover deres egne Facebook-vegger.

Det forteller omverdenen at å karikere meningsmotstandere som dyr, i klassiske rasistiske stereotypier, er uproblematisk. Dette er det grunn til å anta at de egentlig forstår. Men behovet for å tøffe seg og være «kontrær» og ta et oppgjør med såkalt «politisk korrekthet» er visst viktigere.

Få flere kommentarer og debattinnlegg: Følg VG Meninger på Facebook

Rolness skriver på Facebook at tegningen «tilhører sivilisasjonen». Esbati selv er derimot «primitiv» (like primitiv som en apekatt, får vi anta), som bruker «egen etnisitet» for å få «moralsk legitimitet». Påstanden er absurd. Men det verste er nesten bortforklaringene. På Rolness’ vegg finnes lange forsvarsskrift for tegninga, med utgangspunkt i hvor politisk outrert man mener Esbati er.

Som om det har noe som helst med saken å gjøre? Terskelen for rasistisk trakassering er ikke noe du gradbøyer ut i fra hvor enig du er med den som utsettes for rasismen. Om noen karikerte en Høyre-politiker med minoritetsbakgrunn på samme rasistiske vis, både tror og håper jeg at et samlet felt i Norge ville tatt utvetydig avstand fra hetsen, uten lange utskjellinger av vedkommende, og uten lange «nyanserende» innlegg om hvor ute og kjøre man mener vedkommende er politisk.

Ape-tegninger av politikere med iransk opphav er ikke nemlig noe som «tilhører sivilisasjonen», like lite som antisemittiske kroknese-karikaturer av jødiske politikere er noe vi vil ha i norsk debatt - uansett hvor uenige man måtte være politisk. Det forgifter et demokratisk ordskifte og bryter med viktige, humanistiske ideer om hvordan vi håndterer uenighet og forskjeller oss i mellom.

Akkurat nå telles stemmene opp i Østerrikes presidentvalg. Landet kan få en høyreekstrem president. Dette ville ikke vært mulig uten at mange over tid stadig har presset grensene for hvordan vi aksepterer at medmennesker framstilles og omtales. Vi har en viss historisk, empirisk erfaring med hva som skjer når åpenlys rasisme blir akseptert av mainstreamen i det politiske ordskiftet.

Det er ikke ærefullt å bidra til dehumaniseringen av den politiske debatten. Det gjør offentligheten til et farligere sted å være for alle med minoritetsbakgrunn som ønsker å si sin mening uten å oversvømmes av hets og rasisme. At ledende stemmer i norsk samfunnsdebatt hyller og sprer eksplisitt rasistiske karikaturer av meningsmotstandere, er et angrep på de mange med minoritetsbakgrunn som kvier seg for å ytre seg, nettopp av frykt for denne mobb-mentaliteten.

Enkelte kjente, debattsterke menn med stor sans for denne rasistiske tegningen har fortsatt muligheten til å ta en titt på egen heiagjeng, innse hvor farlig dette er, og beklage overfor Ali Esbati. Vi får se om Kjetil Rolness og hans likesinnede er tøffe nok til å gjøre nettopp det. Det ville tilhørt sivilisasjonen.

Les også: Per Elvestuen – Svenske tilstander
Les også: Lars Gule – Satire versus mobbing

Her kan du lese mer om