KLIMA-BACKLASH: – Samme dag som innsettelsen fjernet Det hvite hus sine nettsider om klimaendringer, og tirsdag skrev Trump under presidentordrer som åpnet for bygging av de kontroversielle Keystone og Dakota-oljerørledningene (bildet), skriver kronikkforfatteren. Foto: Terray Sylvester Reuters

Debatt

Verdens klima over stupet

Fjoråret pustet nytt liv i klimakampen. Nå baner Trump vei for en ny mørketid.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

THOR STEINHOVDEN, statsviter og rådgiver i tankesmien Agenda

Rett før jul tok Barack Obama grep for å frede store områder i Arktis og på USAs østkyst fra olje- og gassutvinning. Det føyer seg inn i en rekke av klimatiltak fra demokraten. I sine åtte år innførte Obama strengere utslippskrav til biler og kraftsektoren, inngikk en klimaavtale med Kina, og signerte Paris-avtalen.

Thor Steinhovden. Foto: Agenda

Men det blåser en ny vind i Washington. Nå kan vi se langt etter ny klimatiltak fra USA. I sitt valgkampprogram lovet nemlig Trump «en energirevolusjon som vil føre enorm velstand til landet», og siden innsettelsen har han ikke kastet bort tiden.

Samme dag som innsettelsen fjernet Det hvite hus sine nettsider om klimaendringer, og tirsdag skrev Trump under presidentordrer som åpnet for bygging av de kontroversielle Keystone og Dakota oljerørledningene. Han beordret også raskere klimakonsekvensutredninger av infrastrukturprosjekter. I tillegg vil Trump visstnok fjerne støtten til FNs klimapanel (IPCC), redusere midler til arbeid med fornybar energi, og kutte i budsjettene til klimadirektoratet EPA. Ansatte ved EPA og flere andre statlige forskningsinstitusjoner har allerede fått medieforbud, og klimadirektoratets twitter-konto har stilnet helt siden 19. januar. EPA har også fått beskjed om å slette nettsider om klimaendringer – en mildt sagt surrealistisk handling for et klimadirektorat.

Trump og kongressen sikler dessuten etter å fjerne brorparten av Obamas klimareguleringer. Den nye presidenten mener dette vil åpne en skattkiste verdt opp mot 50 trillioner dollar. Målet er flere arbeidsplasser, og å oppnå et myteomspunnet amerikansk mål om energiuavhengighet fra andre land. USA skal på sikt ikke lenger importere OPEC-olje, samtidig som energidominans skal bli et utenrikspolitisk mål for landet. Hos CIA forleden dag gjentok Trump at USA burde «beholdt Iraks olje». Prisen verdens klima må betale for denne «revolusjonen» er trolig høyere utslipp av skadelige elementer som metan, kvikksølv, arsenikk, og CO2.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Frem til nå var det noe uklart hva Trump egentlig mener om klimaendringer. Mange har tatt utgangspunkt i en famøs tweet fra 2012, hvor han uttalte at kineserne har funnet på konseptet for å utkonkurrere amerikansk industri. Trump har senere sagt at dette var en spøk. I valgkampen lovet han å trekke USA fra Paris-avtalen, og å stoppe amerikanske innbetalinger til FNs klimafond. I november modererte han seg, og innrømmet at det trolig er en viss kobling mellom menneskelig aktivitet og klimaendringer.

VG MENER: Uansvarlig klimaskepsis

Likevel tyder mye på at Trump vil bli en klimafiendtlig president, med et klimafiendtlig kongressflertall bak seg. Valgene av ministre styrker denne teorien. Til å styre klimadirektoratet EPA har Trump funnet en klimaskeptiker. Utenriksministeren kommer fra stillingen som sjef for oljegiganten Exxon Mobile. Energiministeren har uttalt at han ville legge ned departementet han nå er satt til å lede. Handelsministeren er kjent for å kjøpe opp og gjenreise selskaper innen kull- og gruveindustrien. Lite tyder på at den republikanske kongressen vil motsette seg disse navnene, for de er på linje med eget parti.

Så godt som samtlige av de 17 som stilte som republikanske presidentkandidater i fjor, tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. I republikanernes partiprogram står det at «FNs klimapanel er et politisk verktøy, ikke en forskningsbasert institusjon», og at Paris-avtalen egentlig ikke er bindende slik den er vedtatt i dag. Programmet konkluderer med at kongressen aktivt bør jobbe for å nedgradere klimaendringers posisjon som et av de viktigste sikkerhetspolitiske momentene for USA.

Høyresidens «alternative fakta» er at demokratene regelrett har kvalt amerikansk verdiskapning med reguleringer under Obama. Fraværende fra denne historien er det faktum at det er billig skifergass som i all hovedsak har utkonkurrert kull i landet, og at USA under Obama ble verdens største olje- og gassprodusent.

Olje- og gassektoren er ikke i tvil, de tror det er republikanerne som kommer til å levere varene. Under valgkampen ble det ståhei når det kom frem at Hillary Clinton hadde tatt imot flere bidrag fra olje- og gass enn Trump. Det var derimot mindre snakk om at 19 av de 20 andre som fikk mest oljepenger i valgkampen er republikanere. Ei heller at 89 prosent av de 800 millioner kronene som sektoren ga til politikere i 2016 gikk til Trumps parti. Ifølge en oversikt fra Opensecrets har sektoren siden 1990 gitt over tre milliarder kroner til republikanerne.

USA har bare 4,3 prosent av verdens befolkning, men står i dag for 16 prosent av verdens CO 2-utslipp. Bare Kina er det eneste landet i verden med høyere utslipp. Dersom Trump gjør alvor av sine valgløfter vil USAs andel mest sannsynlig øke i tiårene som kommer. Kina, som står for 28 prosent, jobber aktivt med å redusere sine utslipp.

Når Trump tar USA i en mindre grønne retning kan det også ha effekt for det internasjonale klimasamarbeidet. Skulle Trump trekke USA fra Paris-avtalen vil det ta flere år før prosessen er ferdig, men budskapet vil være klart fra dag én: USA abdiserer fra sin rolle som en aktiv pådriver for reduksjon i CO 2-utslipp, og lar Kina tre frem som den ledende aktøren. En slik ansvarsfraskrivelse fra verdens nest største forurenser er mildt sagt nedslående for klimakampen.

Klimaendringer var den saken som tydeligst skilte demokratiske og republikanske velgere i årets valgkamp. Republikanere rangerte klimaendringer nær bunnen av et tjuetalls «viktige politikkområder», mens demokratene gjorde det motsatte. Alt er likevel ikke helt bekmørkt. Siden 2014 har prosentandelen av konservative amerikanere som tror at klimaet er i endring doblet seg. Rundt halvparten av denne gruppen tror nå på dette. Selv om spørsmålet ikke spesifiserte hvorvidt mennesker bidrar til klimaendringene, er dette likevel en endring i riktig retning.

På venstresiden er dessuten kampviljen på stigende kurs. Etter helgens enorme demonstrasjoner i Washington og resten av verden, kommer det en oppfølger 29. april. Da blir en av hovedparolene nettopp kampen for verdens klima. På sikt kan det bety at et folkelig engasjement i USA vil tvinge selv republikanske politikere til å ta sitt ansvar på alvor.

Enn så lenge kan det likevel se ut som verdens klima står igjen som de største taperne i det amerikanske valget. Og Trump har så vidt begynt.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder