bilde

Foto: Tegning: Roar Hagen,

Kommentar

Terroristene kan samle Norge

Profetens Ummah klarte å provosere frem en motreaksjon blant muslimske nordmenn. Det er en god nyhet.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Og det er på høy tid. Mandag har fremstående muslimer invitert til demonstrasjon i Oslo mot terrororganisasjonen IS (tidligere ISIL) og deres norske tilhengere. Det som startet som en muslimsk markering er i ferd med å få bred oppslutning. Klarer vi å gripe dette øyeblikket, kan vi nå et oppløftende høydepunkt i Norge. Gode nordmenn med forskjellig tro og bakgrunn kan finne sammen i protest mot ekstreme islamister.

Situasjonen vi er i nå er dypt alvorlig. Norske ungdommer har sluttet seg til barbarene. De er med på ubeskrivelige overgrep. De umenneskeliggjør seg selv. Disse ungdommene har vokst opp i vårt fredelige samfunn, sett jevnaldrende venner og søsken ta utdanning og få gode jobber. Selv har de valgt dødens vei. VGs Shazia Sarwar skrev denne uken godt om foreldres fortvilelse når de mister barna sine til ekstremistene.

Sosialdemokratenes seier

Det er ikke nytt at nordmenn kritiserer ekstreme islamister. Det nye denne gangen er at muslimske nordmenn nå har nådd en posisjon i samfunnet der de med stor tyngde kan lede an i den nødvendige kampen. Det er muslimer selv som går ut for å rydde opp, og de bruker demokratiets sterkeste våpen; ordet. De arrangerer ikke demonstrasjonen fordi storsamfunnet ber dem om det. De gjør det fordi de føler at deres religion, det som er hellig for dem, misbrukes av unge nordmenn som forsvarer halshugging i religionens navn.

Voldelige ekstremister kan i beste fall holdes i sjakk ved hjelp av politi og overvåking. Men det er bare muslimer selv som kan ta det ideologiske oppgjøret med islamistene. Vi kan trekke parallellen til den kalde krigen. Kampen mot kommunismen var blodig alvor. Sovjetunionen var et totalitært regime, som ønsket å spre sin mørke ideologi til resten av verden. USA sto den gangen i spissen for den frie verden. Men selve striden sto for vår del i Europa.

Her hjemme sto sosialdemokratene i første rekke i kampen mot kommunistene. Det gikk hardt for seg. Dette var en kamp om arbeiderbevegelsens sjel - og dermed om hvilken vei en av de sterkeste politiske kreftene skulle ta i etterkrigstiden Norge. Skulle den være demokratisk, eller underkaste seg det totalitære styresettet i Moskva?

Den ideologiske kampen mot kommunismen måtte føres på venstresidens banehalvdel. Høyresiden kunne i virkeligheten bare stå på sidelinjen og håpe at sosialdemokratene vant. Sosialdemokratene knuste kommunistene til slutt - heldigvis.

Moralsk overtak

Tiden er inne for et tilsvarende oppgjør i de muslimske miljøene. Moderate muslimer må angripe ekstremistene med ord, plukke argumentene deres fra hverandre, og undergrave dem med alle midler.

Denne kampen kan bli enda tøffere enn kampen mellom sosialdemokratene og kommunistene - fordi det er religion inne i bildet. Muslimske nordmenn har ofte et tettere forhold til sin tro enn nordmenn flest. Derfor er det en effektiv hersketeknikk å si at en person opptrer i strid med islam.

Mange unge muslimer som har kritisert reaksjonære og autoritære trekk ved islam, har opplevd å bli stemplet som "dårlige muslimer". De "rene og ranke", de som flittigst kan vise til koransitater som bygger opp under sitt syn, får lett et moralsk overtak i diskusjonene. Det svir å bli stemplet som en "dårlig muslim".

I det moderne Norge er den enkeltes gudstro en privatsak. Men budskap formidlet av religiøse ledere er ikke en privatsak. Akkurat som vi diskuterer innholdet når en kristen skole lærer bort at homofili er synd, må vi diskutere hvilke budskap som spres i moskeer og på koranskoler. Ytringsfriheten må brukes, også til å kritisere religion.

Oss mot dem

Det er store spenninger mellom moderne og tradisjonelle muslimer. Mellom de som mener at islams lover skal styre alt i livet, og dem som mener at religion mest av alt handler om møtet mellom dem selv og det hellige.

Med Profetens Ummah har vi nå sett de ekstreme utslagene i reaksjonær retning. Spørsmålet er om vi vil se en tilsvarende utvikling på den andre siden, i mer liberal retning. Vil dagens moderne, liberale muslimer organisere seg bedre? Vil de få økt oppslutning, vil det bli en bred bevegelse?

Mange unge muslimske nordmenn sa etter 22/7-terroren at de for første gang følte seg fullt ut som nordmenn. Den gangen var terroristen en hvit, etnisk norsk gutt. Det ble tydelig for enhver at det er terroristene mot alle oss andre, uavhengig av religion og bakgrunn.

Gjennom Profetens Ummah og deres mørke blir det denne gangen tydelig at det er oss, det store flertallet av nordmenn, mot de ekstreme islamistene. Igjen er det oss mot dem - muslimske nordmenn, jødiske nordmenn, kristne nordmenn og alle andre nordmenn på den ene siden, mot terroristene på den andre siden.

Debatten som må komme

Offentlig debatt, selvkritikk og maktkritikk er kjennetegnet ved et solid og velfungerende demokrati. Diskusjonene vi nå ser blant muslimske nordmenn er viktige. Jeg ser imidlertid en stor hindring der fremme: Få muslimer ser ut til å være villige til å diskutere selve kjerneproblemet; at islam ikke skiller politikk fra religion.

Den debatten må komme. Det positive er at vi de neste dagene kan ta et stort skritt fremover mot et sterkere fellesskap. Det kan faktisk hende at ekstremistene virker samlende, på tvers av tro og tilhørighet, ikke splittende, slik de ønsker.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder