KRISTNE VERDIER: – Sylvi Listhaug, Linda Helleland og Ola Borten Moe, må være villig til å fylle retorikken med konkret politisk innhold, skriver Knut Arild Hareide.

KRISTNE VERDIER: – Sylvi Listhaug, Linda Helleland og Ola Borten Moe, må være villig til å fylle retorikken med konkret politisk innhold, skriver Knut Arild Hareide. Foto: Cicilie S. Andersen VG

Nestekjærligheten er ikke norsk

En kristen kulturarv uten nestekjærlighet, er ingen kristen kulturarv.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

KNUT ARILD HAREIDE, partileder i Kristelig Folkeparti

Denne sommeren har det vært mye debatt om kristne verdier. Frp-statsråd Sylvi Listhaug har vært på banen, i likhet med «trønderbataljonen» Linda Hofstad Helleland (H) og Ola Borten Moe (Sp). Alle med budskap om at vi må verne om norske verdier og den kristne kulturarven.

Som leder av Kristelig Folkeparti ønsker jeg selvsagt velkommen et forsterket engasjement for de kristne verdiene vi har bygd og skal bygge samfunnet vårt på. Dette er imidlertid ikke et museums- eller konserveringstiltak. Som om det er viktig å ta vare på noe som en gang var viktig, uten særlig relevans for livene vi som moderne menneskene lever, slik det kan høres ut. Listhaug, Helleland og Borten Moe, må være villig til å fylle retorikken med konkret politisk innhold.

Les også: Linda Hofstad Helleland – Verdinøytralitet bygger ikke et bedre Norge

Prat om kristne verdier er nesten helt uten verdi før de får konsekvenser for praktisk politikk. For oss som parti har de kristne verdiene gitt konkrete politiske marsjordrer siden de gjorde sin entré i vårt samfunn for over tusen år siden, og de gjør fremdeles det.

De kristne verdiene er ikke verdier som forandres av skiftende stemninger eller trender, men de er veivisere å styre etter: Menneskeverd. Forvalteransvar. Nestekjærlighet.

Helleland og Borten Moe er opptatt av å fremheve de kristne verdiene som spesielt norske verdier. Det er ganske historieløst. Nestekjærligheten og alle de kristne verdiene ble jo importert til Norge for snart tusen år siden, fra England, Europa og Midtøsten. Kristendommen gjorde en ende på utsetting av jentebarn og funksjonshemmede guttebarn, på grov undertrykking av kvinner, slaver og utlendinger i det antikke Hellas og Roma. Før kristendommen kom til Norge var også blodhevn mellom familier utbredt og en allment akseptert form for straff, da vikingene sammen med jordisk gods og slaver dro på sine tokt. De kristne verdiene nestekjærlighet og menneskeverd forandret Norge. Det fikk reelle konsekvenser for hvordan Norge ble styrt. Det var også disse den kristne kulturarven mange europeere vendte seg til etter andre verdenskrig, etter nazismens, fascismens og kommunismens fornektelse av disse verdiene.

Les også: Listhaug langer ut mot Borten Moe

Fra sommerens debatt i Norge kan man sitte igjen med et inntrykk av at kristne verdier i norsk politikk handler om å holde innvandrere ute og K-en i KRLE-faget inne. Det blir for snevert. De kristne verdiene utgjør et kompass vi kan styre etter for hele bredden i politikken. Det kristne menneskesynet og menneskeverdet er kanskje viktigst av alt. Det får konsekvenser for kampen for likeverd og mot diskriminering, for synet på aktiv dødshjelp, tvillingabort og bioteknologi. Det at ingen skal sorteres bort når de er små, eller stemples ut når de blir gamle, er også begrunnet i dette. Når vi sier ja til flere lærere i skolen er det fordi vi tror alle elever fortjener å bli sett – i kraft av hvert menneskes iboende menneskeverd.

Det at vi skal stille opp for verdens fattige og forfulgte er forankret i ansvaret for vår neste. Det samme er kampen mot fattigdom i Norge. Man kan jo spørre seg om det er et uttrykk for kristne verdier som nestekjærlighet når innvandringsminister Sylvi Listhaug sier at hun vil «vurdere alle tiltak for å stoppe båtflyktninger» fra å komme til Europa? Jeg tror den italienske kystvakten har forstått mer av hva kristne verdier dreier seg. De ble spurt om hvorfor de bare fortsatte å redde flyktninger i Middelhavet, selv om det kostet dem og den italienske staten uhorvelig mye penger. Vi har ikke noe valg når våre medmennesker dør rett fremfor øynene på oss, svarte de. Da er det vår plikt å hjelpe dem. Plikten til å hjelpe, ja. Mens det mange steder i verden er lov å kjøre forbi ulykker i trafikken, er det ikke det i Norge. Vi har etter loven en plikt til å hjelpe.

Les også: Hadia Tajik – Regjeringen setter norske verdier under press

Forvalteransvaret er også en sentral kristen verdi, å sørge for at vi overdrar gården i like god eller bedre stand til neste generasjon enn den vi overtok. Et nei til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen dreier seg for oss om nettopp dette. Men KrF har ikke monopol på hvilke praktiske konsekvenser som bør trekkes av kristne verdier. Det viktige er at vi tar debatten om hva de betyr.

La oss derfor være konkrete om kristne verdier. La det ikke være en museumsgjenstand vi skal oppbevare i en krok på loftet hos Riksantikvaren. La det prege debatten om dagens politiske spørsmål, som flyktningepolitikken, bistandspolitikken, arbeidslivspolitikken, fordelingspolitikken, sosialpolitikken og menneskeverdsspørsmål, og å hjelpe de mest trengende i samfunnet vårt.

Les også: Knut Arild Hareide – Jeg er først og fremst kristen, deretter kommer min identitet som nordmann

Samtidig vet vi at kristne verdier uten tilstrekkelig forankring og rotfeste mister sin kilde og sin kraft. Det er derfor kristendommen og de kristne verdienes plass i samfunnet er så viktig i seg selv. Det er ikke mer nøytralitet vi trenger, og det er bra at flere politikere – også kulturministeren - nå ser ut til å mene dette. Det er i en slik sammenheng KrF har kjempet for K-en i KRLE-faget.

Dersom vi glemmer hva innholdet i de kristne verdiene er, kan vi like godt slutte å snakke om dem. Kristne verdier uten innhold er ikke lenger kristne verdier.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder