BOIKOTT: – Kan en boikott av israelske varer forårsake mer antisemittisme? Ja. Vil det hjelpe noen i Midt-Østen? Nei, skriver Suzanne Aabel. Foto: Heiko Junge

Debatt

Billig av byrådet

Byrådet i Oslo er i ferd med å ødelegge Norges omdømme som fredsnasjon.

SUZANNE AABEL, skribent

Har byrådet i Oslo gått fullstendig fra vettet? Nå vil de forby og boikotte Israelske varer til kommunen.

Om Oslo blir den byen det nåværende byrådet ønsker seg i fremtiden må vi i så fall si fra oss vår status som fredsnasjon.

Boikotter vi, er vi ikke lenger politisk nøytrale. Og er vi ikke det har ikke noe med å dele ut Fredsprisen heller. Send den like gjerne over grensa til Stockholm i så fall. Med gjeldende byråds agenda, vil Norge som vertskapsland og arrangør av Nobels Fredspris få store forklaringsproblemer. Vi skal ikke overvurdere vår status i det store verdensbildet som så meget betydelig. Vi har noen ytterst få fjær å strutte med. Fredsprisen er en av de.

Oslo fortjener ikke det ærefulle oppdraget som vertskapsby om vi etablerer en boikott. Ikke hvis byrådet avslører seg som aktivister. 

Suzanne Aabel. Foto: PRIVAT

Nobels fredspris er verdens høyeste anerkjennelse for fredsarbeid og skal etter Alfred Nobels testamente være totalt uavhengig. Å dele ut en slik anerkjennelse foran en hel verden i en by som er pålagt å boikotte Israel hadde mildt sagt vært en pinlig affære.

Følgende sitat er tatt fra byrådsplattformen mellom MDG, SV og Ap:

«Utrede handlingsrommet som finnes i anskaffelsesregelverket for å ikke handle varer og tjenester som er produsert på område okkupert i strid med folkeretten av selskaper som opererer på tillatelse fra okkupasjonsmakten.»

Jeg kommer til å holde Raymond Johansen og hans rødgrønne kamerater personlig ansvarlig om jeg eller en eneste en av mine israelske eller jødiske venner blir utsatt for mer antisemittisme som følge av en kommunal Israel-boikott.

Samtidig, litt lenger ned sted i samme byrådsplattformen:

«Det er ingen plass til rasisme, nynazisme, antisemittisme eller hat i vår by.»

Disse to punktene er ikke gjennomførbare på samme plattform. Å hevde at man har nulltoleranse for hat og rasisme, for å så fyre avgårde et boikottiltak mot det eneste jødiske landet i verden er komplett uverdig.

Et slikt tiltak kommer i aller høyeste grad til påvirke den jødiske minoriteten i Oslo.

Det palestinske folket har levd under ulovlig okkupasjon i over 50 år. Det er et felles globalt ansvar å bidra til varig fred og palestinernes frihet, derfor er jeg glad for at byrådet nå skal vurdere muligheten for å bruke innkjøpsmakten sin aktivt mot okkupasjonen, sier SVs gruppeleder Sunniva Holmås Eidsvoll til NTB.

Man kan ikke være så inkonsekvent som politikere at man innbiller seg at man får ha integriteten i behold mens man så enkelt velger å boikotte okkuperte dadler og gravemaskiner, men ikke Israelsk kreftmedisin og teknologi. Grunnleggerne av boikottbevegelsen er tydelige på at målet er en fullstendig boikott av Israel, ikke bare de okkuperte områdenes bedrifter. Men, for at min kritikk skal være presis må jeg tydeliggjøre at Oslo som Tromsø og Trondheim retter sine boikottønsker i denne omgang mot produkter fra okkuperte områder.

Det første som slår meg når jeg leser at Oslo byråd ønsker å gjennomføre en boikott av Israelske varer til hovedstaden er at dette er utenrikspolitikk. Det neste er beklageligvis at det stadig sitter friskt i minnet at «sjefen sjøl» fikk akutte Messias-komplekser i 2016, da han først ble innsatt i Oslo Rådhus som byrådsleder og brått fremmet et ønske om å tituleres som «byregjeringsleder.»

Man skulle tro at byrådet hadde viktigere ting å holde på med enn å skifte navn fra byråd til byregjering. Og man skulle hvert fall tro at etter hele 4 år på baken og ett gjenvalg, så hadde de som styrer hovedstaden lært seg at de slettes ikke sitter i regjering. Og at jobben deres ikke er å bedrive utenrikspolitikk og at de heller ikke sitter i regjering.

Norges meklerforhold til Israel og Palestina har utspilt sin rolle for lengst. I så stor grad at BDS-bevegelsen nå har fått fotfeste inne på Oslo Rådhus. Å stelle seg side om side med antisemitter er uklokt. Den illojaliteten det rød-grønne Oslo viser ovenfor sine jødiske og Israelske borgere er grotesk. 

Jeg skulle ønske byrådet heller valgte å fokusere på å sikre en trygg by for alle innbyggerne. Jeg skulle ønske byrådet åpnet dører for å se lyst på fremtiden fremfor å lefle med en symbolsk boikott av Israel. 

Om tiltaket iverksettes, har man i så fall alternativer til de tusenvis av palestinere som har lønn fra Israelske bedrifter i de okkuperte områdene? Til alle som mister levebrødet som en direkte konsekvens? Finnes det en tilsvarende organisasjon/tiltak som gir økonomisk bistand til de det rammer? Burde ikke dette radikale tiltaket være så strukturert at det i det minste ikke bare gjøres i «solidaritet?»

Jeg tviler på at den symbolske støtten fra noen velfødde osloborgere gir foreldreløse palestinske barn bedre nattesøvn. Om byrådet får igjennom en slik boikott, (og det gjør de jo med Rødt på laget) så forventer jeg at de har en plan for nettopp dette. En bistandsplan som sørger for at pengene havner i rette lommer vel og merke. Og ikke i de skitne lommene til Palestinske selvstyremyndigheter

At byrådet flagger utenrikspolitiske aksjoner er en stor tabbe. Som «internasjonal fredsby» og stolte meklere i konflikten, vil jeg også si at det like gjerne bare er å overrekke hele Nobelkomiteen og fredsprisen til et land som i det minste holder sine ord. En boikott ville vært en regelrett skandale. Oslo kan like gjerne (som nevnt over) be Stockholm overta hele spetakkelet. De håndterer tross alt de øvrige Nobelprisene med ytterst verdighet. En verdighet Oslo mister i det øyeblikket de iverksetter ekstremradikale boikott-tiltak. 

«Byen vår åpenbart er i ferd med å gå bort fra linjen om å være politisk nøytral og ikke ta aktiv del i konflikter rundt i verden. Det betyr at konseptet med å være en såkalt fredsnasjon rakner i sømmene.»

Jeg vil fokusere på effekten av boikotten, som er veldig liten. Den er emosjonell og lite bærekraftig. Signaleffekten er på den annen side enorm. Selvfølgelig er det antisemittisk. Det er det ingen tvil om. 

Og forresten, dette vil aldri komme det palestinske folket til gode, ikke på kort sikt og ikke på lang sikt. Det har vist seg at slike sanksjoner virker mot sin hensikt. Når Israelerne ser at landet deres er utpekt, mens andre land ikke blir berørt, påkaller det en kamprespons. Snarere enn et reflekterende behov for å finne fredelige nye løsninger. Det eneste boikottbevegelsen har oppnådd til nå er Israel innfører enda strengere lovverk som beskytter bosettingsproduksjonen. Altså det stikk motsatte av den virkning boikotterne sier at de ønsker.

Det er stygt spill. En boikott fra Norges hovedstad ville bare være enda et skritt i feil retning. All den tid vi som nasjon har bidratt aktivt og hatt en viktig rolle over flere tiår for å bidra til en levedyktig løsning på konflikten.

Kan en boikott av israelske varer forårsake mer antisemittisme? Ja.

Vil det hjelpe noen i Midt-Østen? Nei.

Det kan, og vil bare gjøre ting verre. Med alt det innebærer. Først og fremst for jødene i Oslo som byrådet har et visst ansvar for. Vi er ikke mange nok til å ha noe reell påvirkning på verken valg eller politikk uansett hva visse miljøer spekulerer i. De norske jødene er åpenbart ikke verdt noe mer i denne byen enn at man blir kastet foran bussen for en boikottstemme.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder