VINDKRAFT: – Professor Rypdals metode i innlegget er å grave seg ned i uvesentlige detaljer, skriver Hogne Hongset. Foto: NTB Scanpix

Debatt

Professoral debattvri!

Professoren Kristoffer Rypdal presenterer seg som «forsker og lærer innen klima og energi», men må nok «forske» noe mer hvis han skal nå fram med budskapet sitt.

HOGNE HONGSET, vindkraftmotstander

24. oktober kritiserer professor Kristoffer Rypdal ved UiT mitt første innlegg, og slår til med at jeg kommer med «gale, lettvinte og useriøse påstander» i mitt innlegg. Han baserer sin kritikk på at mine referanser til tyske utslipp ikke stemmer helt med tall han finner i «BP Statistiske Review of World Energy».

Professorens metode i innlegget er så å grave seg ned i uvesentlige detaljer, og han kommenterer overhodet ikke de to hovedpoengene i mitt innlegg. De var formulert slik:

  • «NVEs «Nasjonal ramme» for vindkraft ble slaktet i 5000 høringsuttalelser. Det fikk regjeringen til å skrote hele ramme-prosjektet. Statsråd Kjell-Børge Freiberg sier at skrotingen var «å lytte til folket». Det er en nesten utrolig frekkhet. For «folket» sa ikke nei til NVEs ramme, folket sa nei til mer vindkraft!» 
  • «Til nå har ingen kunne dokumentere at den eventuelle klimaeffekten av ny vindkraft er i nærheten av å rettferdiggjøre den raseringen av urørt natur som nye vindkraftverk på land i Norge gir.» 

Det første poenget kommenterer ikke professoren. Det kan tolkes som at han syns det er greit at regjeringen skrotet folkets innspill.

Han kommenterer heller ikke min påstand om at «den eventuelle klimaeffekten» ikke kan rettferdiggjøre raseringen som vindkraft i norsk natur representerer. Her føyer han seg pent inn i rekken av dem som ikke vil ta denne diskusjonen. Det er de som jeg kaller Vindbaroner og Klimaprofitører, betegnelser som professoren ikke liker. Men FNs Naturpanel hevder at tap av urørt natur og artsmangfold er en like stor trussel mot kloden som klimatrusselen. Det forklarer nok hvorfor professoren ikke vil inn på det temaet. I mitt hode er det intellektuell uredelighet.

Det professoren bruker spalteplassen på, er en detaljdiskusjon av nokså marginale forandringer i energiproduksjon og utslippstall, noe som tydeligvis skal «dokumentere» at økt eksport av fornybar energi gir reduksjon av utslipp i land som mottar eksporten. Dermed blir det (implisitt) et forsvar for at vi tillater nye vindkraftverk å rasere urørt natur her i landet. Dette er en vanlig taktikk fra vindkraft-tilhengerne, når de ikke vil diskutere skadene i naturen vår. Det kan også ses som et ledd i forsøkene på å påføre vindkraftmotstandere mest mulig «klimaskam». 

Å velge ut egnede tall for utslipp og energiproduksjon som passer inn i en bestemt teori, er ikke professoren alene om. Det er en utbredt øvelse. Og det er ikke vanskelig å plukke tall som passer for et bestemt formål, slik professoren gjør. Her er f.eks noen tall fra tysk statistikk: I 4-års perioden 2014-17 økte tysk vindkraftproduksjon fra 58,5 Twh til 105,6 Twh. Samtidig økte de tyske klimautslippene fra 903 til 906,3 mill tonn! Hvis vi bruker professorens «metode» på disse tallene, skulle konklusjonen bli at mer vindkraft har som konsekvens at klimautslippene går opp!

Professoren prøver også å ta både Miljødirektoratet og NVE til inntekt for at det ikke er EUs klimakvotesystem som har ført til markert reduksjon av tyske klimautslipp i år. I den saken bør han lese hva NVE-sjef Kjetil Lund skrev i DN 26.5. i år:

«Etter innstramningen i fjor har det europeiske kvotesystemet begynt å virke bedre, og prisen på utslipp har gått kraftig opp. Lønnsomheten dreneres nå ut av kullkraft i Europa, mens den øker i fornybar kraftproduksjon, i tråd med intensjonen.» 

Så professoren, som presenterer seg som «forsker og lærer innen klima og energi» må nok «forske» noe mer, hvis han skal nå fram med budskapet sitt!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder