Foto: Roar Hagen

Leder

Kan bli felt av sine egne

Deserterende statsråder, Tory-parlamentarikere som har skiftet parti i brexit-protest, et forvitrende styringsflertall i nasjonalforsamlingen og en krakelerende britisk union møter Boris Johnson første dag på jobb.

Den største utfordringen britenes nye statsminister får i møte med virkeligheten er imidlertid virkeligheten selv:

Herfra holder det ikke med halvsannheter og bortforklaringer. Boris Johnson kan ikke, som Trump, forvente å slippe unna med leilighetsløgner og samtidig beholde jobben.

Britisk politikk har en annen dynamikk, og innretning ikke minst. Selv konservative partifeller spår at Johnsons regjeringstid kan bli eksepsjonelt kort.

les også

Boris Johnson blir Storbritannias neste statsminister - sammenlignes med Donald Trump

Boris Johnsons største fordel som statsminister er at forventningene til ham personlig er lave. Bortsett fra den harde kjerne på mindre enn en halv prosent av Storbritannias stemmeberettigede befolkning som nå har fått ham valgt, er det få som tror at den påtroppende statsministeren evner å gjennomføre alt han har sagt og lovet i løpet av brexit-kampanjen og de siste ukers valgkamp.

Dels fordi faktagrunnlaget er diskutabelt, men også fordi selvmotsigelser og tilslørende uklarheter har gjort det usikkert hva han egentlig vil, og hvordan han akter å få det til.

les også

Boris får 100 dager

Britisk presse kan være nådeløs, ikke minst den ideologiske delen av den. Men det har vel aldri før hendt at konservative aviser og kommentatorer har vært så skeptisk til en av sine egne som i dette tilfellet.

Især synes avsløringer fra Johnsons indre krets og hans møter med embedsmenn på øverste nivå i den britiske sentralforvaltningen å ha gjort inntrykk. Vitner beskriver gjensidige bleke nebb etter hvert som det gikk opp for så vel seniorbyråkatiet som Johnson selv at statsministerkandidaten ikke hadde forstått de faktiske konsekvensene av en såkalt hard brexit, et EU-farvel uten avtale.

les også

VG mener: Mays etterfølger får ingen lett oppgave

Mandag uttrykte også Næringslivets hovedorganisasjon her hjemme bekymring for Johnsons manglende brexit-realisme. NHO har bedt sine medlemsbedrifter om å forberede seg på de negative følger som britenes brudd med EU vil innebære når deres markedstilgang bortfaller og alle EU-godkjennelser og reguleringer bortfaller.

les også

Kommentar: Skottland vil ut av UK

Også britiske myndigheter frykter det verste i fall Boris Johnsons våte drøm om en såkalt «no-deal»-brexit blir utfallet. Ordensmakten forbereder seg på opptøyer på grunn av mat- og medisinmangel, og det britiske forsvaret planlegger å utplassere 8500 soldater for å sikre trafikkavvikling og hindre at befolkningen tar seg til rette. Bevoktningen ved varelagre, havner og grenseoverganger vil også bli styrket.

Mange briter opplever det som paradoksalt at han som mer enn noen annen har bidratt til å splitte landet og partiet nå skal føre folk sammen igjen.

les også

Brexit: Stor ståhei for ingenting?

I en normal politisk situasjon kunne Boris Johnson i det minste fått fred fordi de konservative for øyeblikket ikke har en fungerende opposisjon. Labour er like splittet som tory-partiet.

Skjebnens ironi er at Johnson kan bli felt av sine egne. For å unngå at parlamentet blokkerer en hard brexit, slik det har vedtatt, har Johnson sagt at han er villig til å suspendere nasjonalforsamlingen. Da står han samtidig i fare for å få et varslet mistillitsforslag mot seg. Ikke fra Labour, men fra seks tidligere Tory-statsråder.

Så kan man jo gjette hva Labour, Liberaldemokratene og konservative brexit-motstanderne vil si til det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder