ADVARER: – Mange deler på Facebook, og da må vi – du og jeg - være kildekritiske også overfor våre venner, skriver Nag og Wasenden. Foto: Jan Haas / picture alliance

Debatt

Hvem skal vi tro på? Venner eller politikere?

Vi stoler på våre venner, kanskje enda mer enn på andre, som fagfolk eller politikere. Da blir vi sårbare for usannheter som deles i sosiale medier. Det kan være en trussel mot demokratiet.

OLE-CHRISTIAN WASENDEN, Seniorforsker, Telenors forskningsavdeling og PhD student, Handelshøyskolen NMBU
WENCHE NAG, Seniorforsker, Dr. philos., Telenors forskningsavdeling

Folkeopplysningens eksperiment på Lillestrøm videregående skole belyser denne problemstillingen. Til tross for de problematiske sidene ved eksperimentet setter Folkeopplysningen kritisk søkelys på et alvorlig og omfattende demokratisk problem. 

Valglovutvalget la nettopp fram en rapport, blant annet referert til i Aftenposten 17. september, om trusler mot demokratiet. Bruk av falske nyheter og målrettede kampanjer på sosiale medier basert på persondata trekkes fram som mulig trusler. Carole Cadwalladr, gravejounalisten som avdekket «Cambridge Analytica»-skandalen, der Cambridge Analytica har brukt Facebook-data på svært omstridte måter, både for Trump-kampanjen og Brexit-kampanjen, stilte nylig spørsmålet: «Vil vi noensinne kunne holde et fritt og rettferdig valg igjen?». 

Wasenden og Nag.

les også

NRK må svare for kritikken mot «Folkeopplysningen» - elevene får ikke si noe

les også

Innfør redaktøransvar for Facebook-grupper

To trender muliggjør valgskandalene med Cambridge Analytica. For det første gir den store utbredelsen av smarttelefoner opphav til en datainnsamling og ikke minst en databehandling som mangler sidestykke i historien. For det andre fører forenklingen av deling i sosiale medier og kommunikasjonsapper til at skillet mellom reklame og personlige meningsytringer blir utydelig. 

Den teknologiske utviklingen har gitt oss det vi kan kalle en budskapsmaskin, og budskapet kan noen ganger usant, og bli brukt bevisst til å manipulere valg. Det er dette det omdiskuterte eksperimentet til Folkeopplysningen ville sette fingeren på. Er vi kritiske nok i vår vurdering av opphav og sannhetsgehalt i vår digitale hverdag? Og ikke minst lærer vi av at slike saker blir belyst?

Svaret på det siste er ja. Vi lærer. Norsk ungdom, som er storbrukere av sosiale medier, blir mer bevisste. I første kvartal 2018 spurte Telenors forskningsavdeling unge mennesker i Norge (alder 16-35) om deres kunnskap om innhenting av personinformasjon på internett og deres bekymringer rundt bruken av denne informasjonen. Vi fant at de unge har et godt kunnskapsnivå, og at det hadde økt siden tilsvarende undersøkelse snaut ett år tidligere. Hva hadde skjedd i mellomtiden? Jo, norske medier hadde vært fulle av oppslag om valgpåvirkning i USA gjennom Cambridge Analytica. Det tyder på at diskusjon og debatt rundt disse temaene gjør oss mer bevisste og opplyste.

les også

Lillestrøm-elev: – Ja, jeg ble lurt av NRK!

Å manipulere ungdommer politisk, noen også stemmeberettigete, er åpenbart problematisk, og her har også Kringkastingsrådet gitt en klar beskjed. Den andre siden av debatten som følger i kjølvannet av Folkeopplysningens eksperiment er minst like viktig. Er demokratiet i fare, og hva kan vi gjøre for å motvirke disse kreftene? Vi trenger denne debatten og vi trenger at den er konkret og virkelighetsnær. Økende trusler og risiko knyttet til påvirkning gjennom bruk av digitale verktøy og sosiale medier, kan gi store konsekvenser for hvor opplyst og informert velgerne er. 

Mange deler på Facebook, og da må vi – du og jeg - være kildekritiske også overfor våre venner. Det er et personlig ansvar å gjøre demokratiet vårt mer robust.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder