Kommentar

Nå kan alt skje

Av Hanne Skartveit

Det er lettere å gå inn i en krig enn å gå ut av den. Mye lettere.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Både USA og Iran sier at de ikke ønsker krig. Men ting kan få sin egen dynamikk, og komme så langt at det ikke er mulig å stoppe. Etter at USAs president Donald Trump beordret likvidasjonen av general Qasem Soleimani, har Iran varslet hevn. Nå kan alt skje.

Iran mistet en av sine viktigste menn - hjernen bak mange av regimets aggressive militære operasjoner i regionen. Vi vet ikke hva USA kan ha visst om mulige planlagte angrep mot amerikanske mål fra iransk side. Soleimani var leder for den mektige Quds-styrken, delen av revolusjonsgarden som har som oppgave å spre den islamske revolusjonen i utlandet. Metodene hans var terroranslag, vold og støtte til diktatorer og militante grupper rundt om i Midtøsten.

Sikret all makt

Det har lenge pågått en slags krig på lavbluss mellom USA og Iran. Egentlig så langt tilbake som til den iranske revolusjonen i 1979. Dengang ble et titalls diplomater og amerikanske borgere tatt som gisler i den amerikanske ambassaden i Teheran. De ble sittende i fangenskap i 444 dager.

Likvidert: Irans mektige general Qasem Soleimani ble likvidert av USA etter ordre fra USAs president Donald Trump. Foto: IRAN'S SUPREME LEADER OFFICE HANDOUT / IRAN'S SUPREME LEADER OFFICE

Revolusjonen i Iran begynte som en bred, folkelig revolusjon, med akademikere, forretningsfolk, intellektuelle, feminister, kommunister og religiøse ledere. Men så snart sjahen falt, kuppet ayatollaene revolusjonen, med Ayatollah Khomeini i spissen. Han bygget et styresett som sikret ham selv og de religiøse lederne all makt.

Det vanskelige forholdet mellom USA og Iran begynte enda tidligere, allerede i 1953. Da sto amerikanernes etterretningstjeneste CIA, sammen med britisk etterretning, bak kuppet mot Irans ganske ferske statsminister Muhammed Mossadegh. Det spirende demokratiet ble knust. Den svake sjahen, Reza Pahlavi, og hans fryktede hemmelige politi, beholdt makten. Mange mener at kuppet i 1953 la grunnlaget for revolusjonen i 1979.

«Den store satan»

Kort tid etter opprettelsen av den islamske republikken ble Iran invadert av Irak. Den åtte år lange krigen er kanskje den blodigste krigen verden har sett i løpet av de siste tiårene. Arabiske sunnimuslimer fryktet det nye sjiastyrte regimet i Iran. Derfor støttet nær hele den arabiske verden det sunnistyrte Irak i krigen mot Iran.

Det samme gjorde USA, som på dette tidspunktet hadde sine borgere i fangenskap i ambassaden i Teheran. Gjennom de åtte årene med krig klarte det islamske regimet å samle folket mot en felles fiende, Irak, og fikk samtidig festet grepet om sin nye islamske republikk Iran. Samtidig bygget de opp bildet av USA som “Den store satan”.

Demonstrasjoner i Teheran mot USA etter likvidasjonen av general Soleimani Foto: Vahid Salemi / AP

De konservative og reaksjonære kreftene i Iran benytter enhver anledning til å dyrke dette bildet. Derfor passet det dem godt at USAs president Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen som forgjenger Barack Obama, sammen med europeiske partnere, hadde inngått med Iran. De reformvennlige i Iran ble møtt av regimets konservative med at Iran ikke kan stole på vesten. USA er fortsatt fiende. De i Iran som ønsker en oppmykning av regimets harde linje, både overfor egne innbyggere, og overfor USA og vesten, er svekket.

Tvillingtårnene i New York

Det er lett å gjøre USA til hovedfiende og ansvarlig for alt som er galt i Midtøsten. Men det er feil. Dette er mye mer komplisert. Alt henger sammen med alt i Midtøsten. Hvem som er skyldig, avhenger av på hvilket tidspunkt historieskrivingen starter. I disse områdene har det vært ulike koloniherrer og undersåtter gjennom årtusener, fra alle verdenshjørner.

Går vi til nyere tid, kan vi begynne med Sovjetunionens invasjon av Afghanistan under den kalde krigen, i 1979. USA og vesten støttet opprørerne, Mujahedin, mot sovjetkommunistene. Ut av denne motstandsbevegelsen vokste terrorbevegelsen Al Qaeda, som gjennom 1990-tallet angrep flere amerikanske mål, før de den 11.september 2001 fløy inn i tvillingtårnene i New York. Terrorangrepet på amerikansk jord førte til at USA invaderte Afghanistan, der terroristene hadde sitt tilholdssted.

Dette var faktisk en litt bedre periode i forholdet mellom USA og Iran. De hadde felles interesser i et stabilt Afghanistan, og en kort periode skal de ha samarbeidet på noen områder. Men heller ikke da klarte de å normalisere forholdet seg imellom. De har alltid vært i utakt. Begge har i perioder prøvd å nærme seg den andre - men aldri på samme tid.

Et selvbevisst Kina

Det som nå skjer, kan være den mest dramatiske omdreiningen i forholdet mellom USA og resten av verden siden oppstarten av Irak-krigen i 2003. Den gangen så vi et USA som ikke var villig til å lytte. Det ble en dyp splittelse mellom USA og de tradisjonelle vestlige allierte i Europa - og en dyp splittelse mellom øst og vest i Europa.

Sammen med Storbritannia støttet de tidligere kommuniststatene øst i Europa USAs invasjon. Frankrike og Tyskland gjorde det ikke - de var på linje med Russland. Anti-amerikanismen blomstret kraftig opp - og mange amerikaneres skepsis til Europa vokste. Mye polarisering og mistro vokste ut av denne perioden.

Vi ser noe av det samme nå. Europeiske ledere ønsket å videreføre atomavtalen med Iran. Og de er skeptiske til Trumps likvidering av den iranske generalen, de frykter en opptrapping av konflikten. Samtidig er de bekymret for at det allerede vanskelige forholdet mellom Europa og USA skal bli enda mer anstrengt enn i dag. Med en gryende handelskrig og en et stadig mer selvbevisst Kina er en splittelse mellom USA og resten av vesten det siste vi trenger.

Historien er full av hendelser der det ene tar det andre, uten at det ligger en klar plan bak. Vi vet ikke hva slags plan amerikanerne har - eller om de har en plan. Men alt for mange statsledere har erfart at det de trodde skulle bli en enkel affære, endte som en langtrukken og altoppslukende krig. Som det ble vanskelig å komme ut av.

Les også

  1. USA-Iran-konflikten: Dramatisk opptrapping

    Iran forbereder seg på å hevne USAs dødelige angrep mot en av regimets mektige menn, general Qasem Soleimani.
  2. USA sendere tusenvis av soldater til Midtøsten

    Trapper opp tilstedeværelsen etter attentatet mot iransk general.
  3. Pompeo: Hundrevis av amerikanske liv var truet

    Utenriksminister Mike Pompeo sier at et nært forestående angrep rettet mot USA lå til grunn for likvideringen av den…
  4. Trump på Twitter: – Han skulle vært drept for flere år siden!

    Attentatet på den iranske generalen skal være del av en operasjon som startet for en uke siden, ifølge avisa the Times.
  5. Eriksen Søreide etter USA-angrepet: Alle må roe seg

    Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at hun er dypt bekymret etter de siste dagenes opptrapping av konflikten…
  6. Titusenvis demonstrerer mot USA i Teheran

    Titalls tusen mennesker demonstrerer mot USA i Teherans gater etter likvideringen av general Qasem Soleimani.

Mer om

  1. Iran
  2. USA
  3. Krig
  4. Midtøsten
  5. Donald trump
  6. Afghanistan
  7. Obama

Flere artikler

  1. Drept etter ordre fra Trump: Dette var Qasem Soleimani

  2. Drept generals datter til «gale Trump»: USA går mørk dag i møte

  3. Trump: – Drepte generalen for å hindre krig

  4. Bahareh Letnes om Soleimani: – For millioner av mennesker var du en krigshelt

  5. Trump truer Iran med nye våpen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder