I TO ORD: – Jeg forsøker å være en super mamma ved å ikke gi de forventninger om at de skal ha en supermamma, skriver Susann Laache. Foto: PRIVAT

Debatt

Å være en super mamma – i to ord

Mitt nyttårsforsett er at jeg skal være en super mamma. Ikke en «supermamma.» En supermamma klarer jeg ikke være.

SUSANN LAACHE, komiker

Jeg vet heller ikke hva det er, men jeg ser for meg at det kan være en slik mamma som hver kveld undrer seg over hvordan matpakka til barna for dagen etter skal se ut. Jeg ser for meg at en supermamma står med ny oppskrift flere kvelder i uken. Rundt midnatt står en supermamma og klør seg i huet for hun får nemlig ikke til å lage en elefant ut av gjærbaksten. Matpakka blir ikke slik som hun hadde sett for seg og verden raser. Barnet må dessverre får et nybakt horn med agurkskiver skjært som hjerter, salami med smilefjes og gulost hun faktisk laget selv fordi barnet er mest glad i gulost uten hull. «Det enkle er ofte det beste», sier hun når hun beklager seg til barnet sitt som skuffet ser på henne og sier «Hvor er elefanten?»

Elefanten har hun nemlig lovt og barnet har forventninger til supermamma for hun holder alltid det hun lover nemlig. Jeg har et nyttårsforsett til som jeg ble oppmerksom på nå, jeg skal love lite. Det jeg skal love er at jeg ikke kommer til å lage gjærbakst og i det hele tatt vurdere å prøve og forme den som en elefant.

Når dette skrives, undrer jeg meg ikke over hvordan mormoren til mine barn skal mekke matpakke til barna i morgen. De skal nemlig overnatte der i dag i og med det er lenge siden de har hatt mormortid. Jeg bekymrer meg lite over dette og ser for meg at det blir sendt med noen grovbrødskiver med korn, gulost med hull og leverpostei med gutt på boksen selv om datteren min kanskje heller skulle hatt et bilde av en jente med musefletter på boksen.

les også

Det er ikke bare bare å få barn

Heldigvis har det lite å si på smaken og heldigvis har hun blitt så stor at hun har forstått dette hun også. Jeg har vært så super jeg kan bli når det gjelder matpakke for morgendagen at jeg har kjøpt yoghurt og kald havregrøt med eplesyltetøy med litt kanel i, til barna mine. Selv om de ikke sover hjemme. Jeg ble stående i kassa og smile, fordi jeg gledet meg til barna mine sitt fjes når de så at jeg hadde tenkt på matpakke for mandag allerede på lørdag formiddag. De ble glade og det var helt greit med banansmak på yoghurten. Det var flaks, for det er altfor mye å velge i.

Jeg har et nyttårsforsett som sagt, være en super mamma. Hvordan er man en super mamma? Jeg skal i 2020 akkurat som i 2019 ta vare på mine barn. Da mener jeg våre barn. Mine to barn og kjæresten min sine barn. Jeg skal ta vare på meg selv for at de skal kunne vokse opp med en mor som har god nok helse, helt greit med tålmodighet og en evne til å yte omsorg. Yte omsorg for de fire små jeg elsker høyere enn høyest, fra Kina og opp til Norge. Det er langt. Spesielt om du ikke er god på å grave.

Jeg gleder meg til et 2020 uten press på hvordan matpakka skal se ut selv om det er artikler på nett som dukker opp med «Slik lager du en spennende matpakke.» Da leser jeg heller et spennende eventyr på sengekanten. Da føler jeg meg som en super mamma.

les også

Skal julefettet mitt fôre fattige barn?

Jeg føler meg allikevel ikke som en dårlig mamma om jeg ikke leser på sengekanten. Sønnen min bruker ikke smør på brødskiva han, men gjerne salami. Tenk så stusslig, men det velger han altså helt selv. Han vil ikke ha noe søl og gris i matpakka. Innimellom, vet du hva jeg gjør da? Det er helt vilt faktisk. Jeg lager vaffel eller pannekaker og legger det i matpakka. Det er helt fantastisk. Skal jeg fortelle deg noe? De blir så glade. Vet du hvorfor? De har ikke forventet en slik matpakke. De har forventet at de skal bidra med å lage matpakke selv. De har forventet å ta opp brød fra fryseren for så å tine den på benken eller i ovnen. Det gjør de nemlig fordi vi har brødet i fryseren.

Hvorfor? Det er selvfølgelig fordi vi ikke ønsker å kaste brød som har ligget i brødboksen for lenge og det har blitt mugg på. Så ligger det en herlig pannekake der. Uten mugg. Helt fersk som jeg har laget på morgenen før jobb. Da føler jeg meg super med stor S.

les også

– Det ordner seg ikke for snille barn

Hvordan tar jeg vare på meg selv? Ved å ta vare på andre. Det får meg til å føle meg som en super dame. Der vil jeg faktisk trekke de to ordene sammen og jeg vil si at jeg da føler meg som en «superdame.» Jeg er glad for at jeg kan si at jeg er god på å ta vare på de rundt meg. Vise omsorg og lytte. Ved å være den jeg er. Jeg vil heller bruke tiden min på å yte omsorg til de rundt meg enn å prøve å være en supermamma.

Jeg er en super mamma for mine barn, fordi jeg gir de all den kjærligheten de trenger. Faktisk ganger to. Flere enn to også faktisk. Jeg er en super mamma fordi jeg tar meg tid til å sitte sammen med de når de har behov for det ved dagens lekser. Jeg tar meg tid til å lære de uten å gi svaret. Jeg tar meg tid til å forklare de uten å fortelle de hva de skal skrive. Jeg forsøker å være en super mamma ved å ikke gi de forventninger om at de skal ha en supermamma. Heldigvis er jeg bra nok selv uten å trekke super og mamma sammen til et ord. Det er mitt nyttårsforsett. Allerede nå har jeg fullført mitt nyttårsforsett.

Det neste må bli å forme gjærbakst til en leopard.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder