SER TIL NORGE: – Jeg tror et nærmere samarbeid mellom våre to land vil gagne våre innbyggere, styrke vår økonomiske vekst og gi oss en tydeligere stemme, skriver Nicola Sturgeon. Foto: NEIL HANNA / AFP

Debatt

Skottlands førsteminister: – Våre to land er naturlige partnere

Skottland og Norge har mye felles. Vi har ofte hatt sammenfallende historie, og vi deler mange av de samme økonomiske og kulturelle interessene.

NICOLA STURGEON, Skottlands førsteminister

Juletreet som hvert år står i sentrum av Edinburgh, er et symbol på vennskapet mellom våre to land. I alle år er det Hordaland som har gitt treet i gave, på bakgrunn av samarbeidet mellom Skottland og Norge under andre verdenskrig – da de skotske øyer var en trygg havn for norske motstandsfolk.

Men når jeg skal tale til NHOs årskonferanse i Oslo i dag, skal jeg konsentrere meg om fremtiden – og da spesielt fremtidig økonomisk samarbeid mellom Skottland og Norge, vår felles forpliktelse til å takle klimaendringer og Skottlands forhold til både våre europeiske partnere og våre venner i resten av Storbritannia.

Om tre ukers tid kommer Skottland til å tas ut av Den europeiske union mot eget ønske. I folkeavstemningen i 2016 stemte 62 prosent av skottene for å bli i EU, og nå nylig bekreftet de det standpunktet i det britiske parlamentsvalget.

les også

Skottene ber Boris Johnson ikke stå i veien for løsrivelse

Etter folkeavstemningen ønsket den skotske regjeringen å komme til enighet med Storbritannias regjering. Dermed la de frem et forslag om at både Skottland og Storbritannia skulle forbli i EUs indre marked, som Norge jo også er en del av.

Det fremsto som et åpenbart kompromiss, siden to av landets fire riksdeler, Skottland og Nord-Irland, ønsket å bli i EU, mens de to andre, England og Wales, stemte for å forlate EU.

Dessverre ble disse forslagene avvist av Storbritannias regjering, og statsminister Boris Johnson legger nå frem planer for et enda mer avgrenset forhold til EU og EØS enn det hans forgjenger Theresa May la opp til.

Dette kan slå svært negativt ut for Skottlands økonomi, og det begrenser det skotske folks rett til å leve, studere, arbeide og pensjonere seg i Europa og Skandinavia, og selvsagt også retten til våre europeiske naboer til å slå seg ned i og bidra til Skottland.

les også

Alt er forandret, men EU-motstanden består

Friheten til å flytte på seg innad i EU og EØS har beriket Skottland på utallige måter, og uten denne friheten kan vi få en nedgang i antall innbyggere, spesielt i antall arbeidsdyktige innbyggere.

På bakgrunn av Skottlands sterke ønske om å forbli i EU og hvor viktig det indre markedet er for økonomien og samfunnet vårt, er det ikke så rart at mange nå setter spørsmålstegn ved om den rådende politiske og konstitusjonelle ordningen er den som best tjener våre interesser.

Vi ønsker å fortsette å være internasjonalister – et imøtekommende folk som tar del i det som skjer i resten av verden. Jeg mener at vi best kan oppnå det ved å bli uavhengige, og at det skotske folk har en rett til å velge mellom uavhengighet og en fremtid utenfor EU.

Før jul staket vi ut kursen for hvordan en folkeavstemning om uavhengighet kan avholdes i henhold til avtalene mellom Skottland og Storbritannia, og den britiske regjeringen har sagt at de skal vurdere forslaget. 

les også

Nå vil Skottland kreve selvstendighet

Uansett utfall er jeg fast bestemt på at Skottland skal fortsette å ha en distinkt stemme og spille en aktiv rolle internasjonalt. De siste årene har vi åpnet nye baser i Paris, Berlin, Dubai, Ottawa og London, mens vi når ut til Norden via Scottish Development Internationals baser i Stavanger, København og Stockholm. 

I november vil Glasgow være vertskap for FNs klimakonferanse, den viktigste klimakonferansen siden Paris i 2015.

I dag skal jeg snakke om hvordan Skottland og Norge kan styrke vårt økonomiske forhold og takle de enorme utfordringene som klimaendringer fører med seg.

Norge er Skottlands sjette største handelspartner, og skotske bedrifter eksporterte varer og tjenester til Norge for mer enn én milliard britiske pund i 2017. Samtidig har mer enn 110 norske selskaper etablert seg i Skottland med til sammen 5870 ansatte, og mange av disse er viktige aktører innen energi og havbruk. 

les også

Klimafiendtlig kabelpopulisme

Det er gode muligheter for at disse tallene kan bli større. Både Skottland og Norge har forekomster av olje og gass og jobber med overgangen til en karbonnøytral økonomi, og vi ser at selskapene og forskerne våre i stadig større grad samarbeider for å utvikle teknologier innen havvind og karbonfangst. 

Spennende planer står på trappene. For et par år siden hadde jeg gleden av å åpne Equinors Hywind-prosjekt i Skottland – verdens første flytende vindpark.

Og hvis NorthConnect-prosjektet godkjennes, skal det legges 600 kilometer kabel mellom Skottland og Norge som skal sørge for at vi kan utveksle fornybar energi.

Våre felles verdier strekker seg utover økonomiske interesser. I fjor lanserte den skotske regjeringen et rammeverk for samarbeid med de arktiske regionene, kalt Arctic Policy Framework, som skal fremme samarbeid innen akademia, frivillige organisasjoner, staten og forretningsverdenen. Rammeverket spiller en stor rolle i Arctic Frontiers i Tromsø, og senere i år skal det arrangeres en tilsvarende konferanse i Skottland.

Skottland og Norge er naturlige og mangeårige partnere. Vi lever i en tid med store globale endringer og politiske uroligheter, men jeg tror et nærmere samarbeid vil gagne våre innbyggere, styrke vår økonomiske vekst og gi oss en tydeligere stemme.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder