Leder

En varslet katastrofe

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

På 50 år har to tredjedeler av verdens dyrebestander forsvunnet. Noen arter er utryddet. Noen bestander er så kritiske at det ikke er spørsmål om de dør ut. Men når.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Den globale naturkrisen er ikke lenger bare et dystopisk forelegg i science fiction-litteraturen. Den pågår nå.

Annethvert år publiserer Verdens naturfond (WWF) sin Living Planet Report. 2020-utgaven er alarmerende. Men ikke alarmistisk. Uten slagord og dommedagsprofetier formidler WWF forskning og forklaringer basert på vitenskapelige data og langvarige observasjoner.

Derfor opplyses det hele også med faktabasert optimisme: Det er ennå tid til omlegginger som kan redde verden. Redde oss.

les også

Mener pandemien skyldes ødeleggelser i naturen

Klimaendringene er så ettertrykkelig dokumentert at det ikke er verdt å kaste bort tiden på såkalte «realister» som fornekter issmelting og havstigning. Å bortforklarer ekstreme orkaner og flom som «værets gang» er like useriøst som å avvise menneskets ansvar for forsøpling, avskoging og de helt konkrete årsakene til at naturmangfoldet forringes.

Ifølge vitenskapen har vår verden gjennomlevd fem perioder med masseutryddelse av arter. Nå sies det at kloden står overfor en sjette. Den kan bli den siste. For denne gangen handler det ikke om naturlige årsaker, eller evolusjon, om man vil. Nå skyldes det påvirkningen av en enkelt art: Mennesket.

Ren luft og rent vann dreier seg om mye mer enn det vi selv skal puste i og drikke av. Når vi bygger møbelhus på dyrkbar mark ødelegger vi ikke bare våre fremtidige muligheter til å produsere nok mat. Når vi presser priser på landbruksprodukter så langt ned at industriell drift er eneste mulighet for lønnsomhet, er det ikke bonderomantikken som lider.

les også

Stans utslippene, ikke utviklingen

Alt dette handler om ivaretakelse av et naturlig kretsløp, også med arter vi knapt ser eller kjenner til, men som ved sin blotte eksistens bidrar til at vi har mat som gir næring, luft vi kan leve i, og – ikke minst – medisiner. Bortfall av visse typer insekter og planter kan medføre at det ikke lenger vil være mulig å fremstille enkelte livsviktige medisiner. Verdens biokapasitet – naturens evne til å produsere fornybare ressurser, håndtere avfall og stabilisere klimaet – er overutnyttet med minst 56 prosent, ifølge WWF-rapporten.

Det mye omtalte grønne skiftet er én vei ut av dette. Utfasingen av miljøødeleggende energikilder til fordel for fornybare ressurser må påskyndes. Bruk av kunstgjødsel må reduseres. En større andel av matproduksjonen må bli økologisk. Vi kan heller ikke fortsette å bygge ned dyrkbar jord, eller svi av regnskog og arealer som ville dyr trenger for å overleve.

les også

VG mener: Vi har ikke mer matjord å miste

Alt henger sammen med alt. Noe som betyr at natur- og ressursforvaltning også innebærer reguleringer og beskatning. Historisk har menneskeheten hatt en iboende forståelse for at det vi har i dag skal overleveres i litt bedre forfatning til neste generasjon i morgen. Den innstillingen er viktigere enn noen gang.

Les også

  1. Ulv eller mark – hvem heier vi mest på?

    Ulven er ubestridelig en del av det biologiske mangfoldet i Norge. Men marken er langt viktigere.
  2. Bi litt!

    Bier og humler er utrydningstruet. Forsvinner de, forsvinner vi. Derfor kan det ikke være tvil om hvem som må vike…
    Pluss content
  3. «I andre deler av verden blir været våtere og villere, og heller ikke Norge og det norske landbruket slipper unna.»

    Landbrukspolitikk blir sjelden fulgt med interesse blant folk flest. Det er rart.
  4. Styrk jordvernet

    På 1970-tallet var jordvern noe bakstreversk som stort sett bare partiet Venstre og deler av Sp var opptatt av.

Mer om

  1. Klima
  2. Miljø og klima
  3. Miljø
  4. Miljøvern
  5. WWF
  6. Forsøpling
  7. Regnskog

Flere artikler

  1. Prins William lanserer ny miljøpris sammen med Attenborough

  2. Et moderne mirakel

  3. Pluss content

    Den tikkende bomben i Arktis

  4. Hva ville farmor ha sagt?

  5. Lykkelandet 2.0

Fra andre aviser

  1. Dårlig begrunnet frykt hindrer oss i å løse klimakrisen

    Aftenposten
  2. Prins William lanserer ny miljøpris sammen med Attenborough

    Aftenposten
  3. Gener fra bakteriene sprer antibiotikaresistens

    Aftenposten
  4. Støtt tv-aksjonen!

    Fædrelandsvennen
  5. Ber om store endringer i olje-bistand

    Bergens Tidende
  6. Vi barn er stolte av dere som ønsker å redde og bevare naturen

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no