Ja, vi elsker dette landet!

debatt
Publisert:
MENINGER

Jeg vil på Norges nasjonaldag takke alle som representerer Norge og hva vi står for som en samlet nasjon.

KABAN MOHAMMADI, student

Jeg har i de siste månedene kjent på den belastningen som de fleste masterstudenter kjenner på i prosessen av å skrive en masteroppgave. Belastningen har ikke kommet av hvor mye arbeid jeg har gjort, men derimot tematikken i oppgaven min. Jeg har sett på ulikheter og likheter i prosessen av radikalisering av islamister og høyreekstremister. Det er det som skjer når man forsker på ekstremisme og hat hver dag i flere måneder. Jeg har sett på den mørke siden av Norge og vår historie. Jeg har sett på hvordan og hvorfor Anders Behring Breivik valgte å utføre sine terrorangrep. Jeg har sett på hvorfor Hassan Dhuhulow valgte å reise til Kenya. Jeg har sett på drapet på Benjamin Hermansen og hva det påførte Norge som en nasjon og meg som en minoritetskvinne. Benjamin representerer oss – oss med en flerkulturell bakgrunn og vi må aldri glemme.

Dessverre så skremmer det meg veldig å se den retningen enkelte i Norge går mot i dag. Jeg snakker om den retningen som tillater å hate andre på grunn av tilhørighet til en annen kultur, religion eller har en annen hudfarge. Den retningen som fokuserer mer på ulikheter fremfor likheter som igjen forsterker mentalitet om «oss og dem».

Jeg velger heller å ta et standpunkt og si til hun som har startet med niqab, og har sverget troskap til IS. Til han som har barbert håret bort, går med store støvler og roper Heil Hilter, dere er mine landsmenn til tross for holdningene og handlingene deres. Vi må komme sammen og snakke om hvordan vi skal leve side om side i harmoni. Dere er mye mer like enn det dere tror selv. 

Jeg vil derfor på Norges nasjonaldag takke alle som representerer Norge og hva vi står for som en samlet nasjon. For meg er disse menneskene blant annet:

De norske barnehageansatte som lærte foreldrene mine om hva som var riktig tøy for vinteren, siden mine nyankomne flyktningforeldre ikke helt ennå hadde skjønt seg på norsk vinter.

De somaliske damene som  viste meg at de er noen av de sterkeste kvinnene jeg har møtt, til tross for at mediene fremstiller dem som det motsatte.
Den pakistanske familien som alltid inkluderte meg ved middagsbordet. De norske damene fra Haug skole som tok seg tiden til å forklare meg de vanskelige norske ordtakene som jeg ikke hadde helt skjønt meg på.

Den afghanske familien som alltid serverte mat med et stort smil i kantina på Hellerud VGS.

Den marokkanske familien som alltid hadde åpne dører i deres feriehus i Marokko.

De eldre norske fra min deltidsjobb hos hjemmetjenesten, som fortalte meg historier om hvordan de møtte sine ektefeller på Stemmern på Grorud, der jeg selv pleide å henge som ungdom. Historier om hvor stas med var med OL i 1994 og de som tok seg tiden til å fortelle om deres opplevelser under andre verdenskrig siden mine egne besteforeldre hadde opplevd andre kriger.

Det eritreiske miljøet som introduserte meg til en av mine favorittretter, injera.

Den vietnamesiske familien som alltid hadde deres hjem åpent for oss slik at vi ikke trengte å leke ute i det kalde norske vinterværet.

Mine somaliske brødre som alltid deler middagen sin med meg på jobb.

Det gambiske miljøet som med stolthet viser frem sin flotte og fargerike kultur på Gambias nasjonaldag.

Det kurdiske miljøet som har gjennom barndommen vist meg hvordan hat og undertrykkelse påvirker et helt folkeslag.

Den albanske familien som har vist meg hvordan det samme hatet har påvirket dem.

Opp gjennom min barndom og til den dag i dag, er disse handlingene og lærdommene grunnen til at 17.mai er en dag jeg verdsetter høyt. Det er grunnen til at hjertet mitt varmes når jeg ser det norske flagget. Det er grunnen til at jeg med stolthet kaller meg selv for en nordmann. Dette er Norge som har oppdratt meg og gjort meg til den jeg er i dag.

Kaveh Kholardi sa det best: alle var en del av meg, alle er en del av meg, byen er en del av meg, landet er en del av meg. Gratulerer med dagen, mitt kjære lille land!

Denne artikkelen handler om