KROPPSPRESS: - 71 prosent av unge opplever et press om å se bra ut eller ha en fin kropp. Det er flott at ungdom trener, men treningen bør handle om helse og funksjon. Ikke om utseende og fettprosent, skriver Lauritzen.
KROPPSPRESS: - 71 prosent av unge opplever et press om å se bra ut eller ha en fin kropp. Det er flott at ungdom trener, men treningen bør handle om helse og funksjon. Ikke om utseende og fettprosent, skriver Lauritzen. Foto: Lucky Business

Trening bør ikke handle om utseende og fettprosent

MENINGER

«Du ser helt rååå ut». «Sykeste kroppen». «Looking ripped man».
Det sterke fokuset på kropp og presentasjon er et symptom på en treningskultur som har sporet av og tatt en usunn retning.

debatt
Publisert:

FREDRIK LAURITZEN, avdelingsleder forebygging og folkehelse i Antidoping Norge.

Du har sikkert sett dem. Jentene som svaier ryggen, skyter ut rumpa og knipser bilder av seg selv foran speilene på treningssenteret. De unge gutta som drar opp t-skjorta, viser frem sixpacken, flekser bicepsene og tar bilder av hverandre for å vise resultatene av treningen på Snapchat og Instagram. 

Dette er ganske så vanlige scener på mange norske treningssenter, og hovedpersonene bryr seg sjelden om at andre trenende får med seg alt. 

I noen miljøer har det gått så langt at det har blitt vanlig å trene i bar overkropp og små sports-bh-er. Dette dokumenteres grundig i sosiale medier, gjerne sammen med detaljert informasjon om dagens treningsøkt og hvor mye som er løftet.

For utenforstående kan denne skamløse poseringen og trangen til å vise frem kroppen sin oppleves som ubehagelig og uforståelig. Det sterke fokuset på kropp og presentasjon er ikke et sunnhetstegn, men et symptom på en treningskultur som mange steder og i mange miljøer har sporet av og tatt en usunn retning.

«Du ser helt rååå ut». «Sykeste kroppen». «Se den magen». «Looking ripped man». Denne typen tilbakemeldinger florerer i kommentarfeltene, og bidrar til å bygge opp under det usunne fokuset. For brukerne selv gir det bekreftelse og anerkjennelse. For unge, usikre og lettpåvirkelige ungdommer kan effekten være en helt annen.

I forrige uke ble Ungdata 2018-rapporten lagt frem. Rapporten tar utgangspunkt i svar fra nærmere 250 000 elever på ungdoms- og videregåendetrinnet, og har til hensikt å gi et bredt og oppdatert bilde av norske ungdommers fritidsaktiviteter og hvordan de har det på ulike områder.

I rapporten kommer det blant annet frem at 71 prosent opplever et press om å se bra ut eller ha en fin kropp. 23 prosent opplever mye eller svært mye press, og en tendens er at langt flere jenter enn gutter kjenner på dette. Kroppspresset knyttes til psykiske helseplager.

I Antidoping Norge merker vi denne tendensen ved at stadig flere henvender seg til Dopingkontakten - vår anonyme spørre- og samtaletjeneste på chat, e-post og telefon. Henvendelsene handler ofte om trening, selvbilde og skam over egen kropp. Mange spør hvordan de skal gå frem for å få en fettfri og muskuløs kropp, og er villige til å strekke seg langt for å oppnå dette.

Fokuset på både kosttilskudd og dopingmidler er betydelig, og disse guttene og jentene bruker gjerne nettforum og tvilsomme sider for å finne informasjon om stoffer, bruk og effekt.

Det er flott at ungdom trener. Treningen bør handle om helse og funksjon. Ikke om utseende og fettprosent. Her har ansatte ved norske treningssenter en viktig oppgave. I Norge er det mange treningssenter som tar sin oppgave på alvor, men det er også mange aktører som ser gjennom fingrene på dette. De ansatte er de viktigste ambassadørene for treningsmiljøet på det aktuelle senteret, og bør jobbe for at ungdom - så vel som voksne - skal få trene i trygge og helsefremmende omgivelser. 

Treningssenter har en viktig rolle i den norske folkehelsen, og bør ikke bli et utstillingsvindu for de stadig mer urealistiske kroppsidealene. For noen kan drømmen om en slik kropp nemlig føre til usunne treningsregimer, utstrakt bruk av kosttilskudd og i ytterste konsekvens bruk av helseskadelige dopingmidler for å oppnå raske resultater. 

Her kan du lese mer om