BITTER STRID: Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og leder for Utdanningsetaten i Oslo kommune, Astrid Søgnen.
BITTER STRID: Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og leder for Utdanningsetaten i Oslo kommune, Astrid Søgnen.

Ingen tillit i Oslo-skolen

MENINGER

Maktkampen som i dag utspiller seg mellom etat og politisk ledelse bekrefter fryktkulturen som hersker i Oslo-skolen.

debatt
Publisert: Oppdatert: 21.09.18 18:59

Kronikken er signert av 266 LÆRERE I OSLO-SKOLEN.

Seniorkonsulent Bente Fredheim i Utdanningsetaten er ansatt for å gjennomføre den politiske bestillingen om å forbedre ytringskulturen i Oslo-skolen. Det er derfor oppsiktsvekkende at Fredheim i en kronikk i Dagsavisen går hardt ut mot skolebyråden og tilbakeviser de forholdene hun selv er satt til å forbedre. Fredheim skriver at Utdanningsetaten allerede har en tillitsbasert ledelseskultur, og at hun gjennom sine 17 år i Utdanningsetaten alltid har erfart tillit på alle nivå med stort handlingsrom og respekt. Fredheim undrer seg over hvor tilliten til de 700 lederne og de 15 000 ansatte i Oslo-skolen har tatt veien.

Som lærere i Oslo-skolen tar vi avstand fra Bente Fredheims utspill. Man kan ikke snakke om «de ansatte» slik Fredheim gjør, som om vi er én gruppe. Det er svært kritikkverdig at Bente Fredheim, som har fått mandatet til å forbedre og undersøke ytringsklimaet i Oslo-skolen, uttaler seg på vegne av alle ansatte. Den som har ansvaret for å lede arbeidet med ytringsklimaet i Norges største kommunale etat, bør trå særdeles varsomt. Utgangspunktet må være at det fins flere stemmer og flere sannheter enn sin egen.

Vi opplever ikke skolebyrådens utspill om kursendring av Utdanningsetaten som en mistillitserklæring. Vi opplever det heller ikke som en mistillitserklæring at ytringsklimaet i Oslo-skolen settes under lupen. Fredheim etterspør hvilken dokumentasjon skolebyråden bygger sine diagnoser om Oslo-skolen på. Vårens store debatt om den dårlige ytringskulturen i Oslo-skolen, høringen om Malkenes-saken og byrådets seminar om ytringsfrihet, er en god start.

I forbindelse med Malkenes-saken erklærte nærmere tusen lærere sin støtte til lektoren gjennom flere avisinnlegg.  Behandlingen som Malkenes ble utsatt for bekreftet det mange lærere i Oslo-skolen gjennom årevis har kjent på: En ledelseskultur som skaper frykt, at kritiske stemmer ikke ønskes velkommen og at lærere ikke bør ytre seg offentlig hvis det skader skolens eller Utdanningsetatens omdømme. Maktkampen som i dag utspiller seg mellom etat og politisk ledelse bekrefter fryktkulturen som hersker i Oslo-skolen.

Byrådets kursendring av Utdanningsetaten når ikke ut til våre klasserom. I Oslo-skolen er det fortsatt et stort fokus på testing og resultater, og skolers strategiske planer er fulle av prosentmål med resultatforbedringer på nasjonale prøver. Til tross for at byrådet har innført frivillighet på flere av Oslo-skolens egne prøver, gjennomføres likevel prøvene på så å si alle skoler i Oslo. Byrådet har bestemt at den skriftlige halvårsvurderingen skal være frivillig, men i et skriv til skolene anbefaler Utdanningsetaten at skolene fortsetter med skriftlig halvårsvurdering i 5.-7. klasse. Derfor må lærere på mange skoler fortsette å levere skriftlige halvårsvurderinger.

Lærere i Oslo-skolen har bedt om at ytringsfriheten i skolen blir satt på agendaen. Vi ønsker byrådets arbeid med tillitsbasert ledelse og en kursendring av Utdanningsetaten velkommen. Vi ser fram til den dagen vi får faglig tillit som profesjonelle lærere og at vi blir rådført før beslutninger tas på vegne av vår undervisning. Vi ser fram til å bli spurt før virkelighetsbeskrivelser av Oslo-skolen konkluderes. Hvis man ønsker en god skoleutvikling i Oslo hadde det vært en fin start å lytte til lærerne og ikke snakke på vegne av oss alle.

Bente Fredheim kan ikke skryte av tillitsbasert ledelse før lærere selv erfarer tillit – og det er ikke et godt ytringsklima i Oslo-skolen før lærere uten frykt våger å signere leserinnlegg med sitt fulle navn. Her er det fortsatt en lang vei å gå.

Her kan du lese mer om