ENIGE: Lørdag var avtalen på plass. Fra venstre YS-nest nestleder Erik Kollerud, Anders Kvam, Akademikerne, UNIO-leder Ragnhild Lied, 1.nestleder i LO Peggy Hessen Følsvik, statsråd Anniken Hauglie. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Leder

En mer rettferdig pensjon

Etter nesten 20 år er pensjonsreformen fullført.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Jens Stoltenbergs regjering tok fatt på pensjonsreformen i 2001 for å ordne opp i et dyrt og urettferdig system. Deltidsarbeideren kunne for eksempel ende med minstepensjon, selv om hun hadde jobbet i mange år. Om man ville jobbe lenger enn 62, ble man trukket så mye i pensjon at det ikke lønte seg.

I 2009 var reformen i havn for privat sektor. Folk tjente nå på å jobbe lenger. Levealdersjustering og ny regulering fikk kostnadene under kontroll. Men i offentlig sektor strandet forhandlingene. Der ville man beholde garantilønn på to tredeler av sluttlønn.

les også

Ny pensjonsordning: Slik skal du fristes til å jobbe lenger

Etter hvert er det blitt mer synlig hvor lite lukrativt det er. Dagens 1985-årgang må jobbe til de blir 73 år for å få den pensjonen. Det har heller ikke gått ubemerket hen at ansatte i det private kan kombinere jobb og pensjon og jobbe kortere og få samme pensjon.

Nå får vi en ny ordning der jobb og pensjon kan kombineres fritt og alle år teller med. Det det særlig bra for yngre årganger. For på sikt vil dette oppfordre folk til å stå lenger i jobb. Pensjonen blir høyere desto lenger man venter med å ta den ut. Og allerede nå vil det lønne seg for eldre å jobbe etter fylte 67 år.

Det som gjenstår er særaldersgrenser og pensjonsordning for uføre. Overgangsordningene i den nye avtalen er dessuten omfattende, med et «slitertillegg» som gjelder frem til 1970-årgangen. Dette blir nok billigere enn dagens AFP, men likevel dyrt for staten. Opplegget svekker incentivet til å jobbe lenger fordi arbeidstakerne må slutte i jobben for å få tillegget.

Likevel er LOs innvending mot avtalen er at man ikke tenker nok på sliterne født etter 1970. Men dette er altså snakk om folk som i dag er i 40-årene. Legger man inn et fast slitertilegg for alle, undergraver man prinsippet med levealdersjustering. Da må vi heller satse på tilrettelegging og omskolering for å unngå at folk blir utslitt før tiden.

Det viktigste er selvsagt hvordan reformen virker på lang sikt. Og for unge sykepleiere og ingeniører ansatt i det offentlige i dag, betyr dette at de slipper å jobbe to år lenger for å få samme pensjon som kolleger i det private. Det er rettferdig. Og sunt for bærekraften i velferdsstaten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder