GJENG: VG har det siste året avdekket hvordan den kriminelle gjengen Young Bloods fikk vokse frem gjennom mer enn 10 år. 

GJENG: VG har det siste året avdekket hvordan den kriminelle gjengen Young Bloods fikk vokse frem gjennom mer enn 10 år. Foto: Privat

Debatt

Jan Bøhler: Pengene må tas hvis vi skal stoppe gjengene

Så lenge kriminalitet lønner seg er det nesten umulig å stoppe utviklingen av kriminelle gjenger og organisert kriminalitet. De kan lett kjøpe seg nye løpegutter og voldsmenn for hver av sine håndlangere som tas av politiet. Vi kan til daglig se hvordan de frister unge inn i gjengmiljøene med bilder av bunker med tusenlapper, dyre klokker, gullkjeder, kostbare merkeklær, flotte biler, opphold på luksushotell, mm på snap chat og andre sosiale medier.

Foto: Frode Hansen

JAN BØHLER, Justiskomiteen (A).

Når gjenglederne skal bruke de store pengene til vanlige formål i Norge, må de først hvitvaskes. En måte å gjøre dette på er at gjengene har kurèrer som transporterer millionbeløp i kontanter ut av landet. De frakter dem til steder i utlandet hvor de vet det fins banker som er villige til å ta imot slike kontantinnskudd.

Dermed er pengene inne i det legale banksystemet og de kan overføres via nettbanker tilbake til Norge og andre land – og fritt tas i bruk, gjerne med utenlandske bankkort. Det sier noe om omfanget av denne trafikken når det ble deklarert inn 8,6 milliarder norske kroner mer til Norge enn det ble deklarert ut i 2016, ifølge Økokrims trusselvurdering for 2018. Men vel og merke plasseres også mye i land der gjenglederne har røtter.

Les VG-spesialen her: Gjengen ingen klarer å stoppe

les også

Holmlia-rapper: – Politiet skaper en «fuck the police»-mentalitet

Det er selvsagt også milliardbeløp i kriminelle penger som hvitvaskes her i landet gjennom arbeidslivskriminalitet, fiktiv fakturering, fiktive lån fra utlandet, manipulering av eiendomsmarkedet, fiksing av omsetning og regnskaper bl a i utesteder og gatekjøkken, osv.

I media ser vi mest til de kriminelle håndlangerne som tas for grov vold, trusler og utpressing, og dømmes uten noensinne å «tyste» om hvem som står bak. Disse bakmennene er ofte meget smarte og kunnskapsrike folk som gjør det aller viktigste – styrer pengestrømmen og hvitvaskingen. De tas sjelden eller aldri, og det er nesten ubetydelige midler som inndras eller beslaglegges.

Nærmere bestemt var den samlede inndragningen av midler fra kriminelle i første tertial 2018 bare på 38,7 mill. kroner, en nedgang på 69 pst. siden 2014.  Det er knapt nok noen promiller av den kriminelle økonomien, som vi vet handler om milliarder. Det innebærer at bakmennene lever i beste velgående, og har store ressurser til å utvikle nettverk og skaffe seg kriminell kompetanse som truer samfunnsstrukturen vår. Hvis vi ikke kommer mye lenger i å gå etter pengene deres, risper vi bare på overflaten av de kriminelle gjengene og systemene. Den blir stadig mer en del av internasjonal organisert kriminalitet, og desto mer ugjennomtrengelig.

Hva må gjøres for å ta tak i dette på en mye kraftigere måte? Vi bør begynne med å følge opp tre forslag som er lansert, men ikke fulgt opp i de senere årene:

les også

Vil straffe unge gjengmedlemmer med fotlenke

1. Gjøre det enklere å inndra: I 2016 fikk regjeringen utredningen om sivilrettslig inndragning. Der legger man opp til at inndragning av kriminelle penger skal kunne gjøres på en enklere måte. Når det skjer sivilrettslig vil det gå ut på å gjenopprette situasjonen før den kriminelle handlingen, f.eks. ved at en som har tjent 1 million kr på narkotikahandel, må levere den tilbake. Dette skal kunne gjennomføres uavhengig av selve straffesaken, og anses altså som en sivilrettslig reaksjon, ikke som straff i Straffelovens forstand. Forslaget bygger på erfaringer fra Irland og anbefalinger fra Verdensbanken. 

Hvis vi innfører slike nye lovhjemler vil politiet få mye bedre verktøy til å øke inndragningen av kriminelle penger. I dag er de henvist til å bruke paragraf 68 i Straffeloven om utvidet inndragning. Det kan bare skje knyttet til en konkret straffesak hvor en person er dømt i en sak med minst to års strafferamme. 

les også

Hasjtiltalt Young Bloods-aktør møter ikke opp i retten

2. Opprette felles team: I 2014 fikk regjeringen rapporten «Fratakelse av utbytte fra økonomisk kriminalitet», som ble utarbeidet av sentrale personer i Skattekrim, Økokrim, Oslopolitiet, m fl. Der foreslås det å opprette en riksdekkende enhet med overordnet ansvar for å fokusere på inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger. De ville samordne alle etater som kan bidra, og få til en mye sterkere innsats. 

Hvis disse etatene går sammen om å bygge team som kan snu hver stein i finansene til sentrale bakmenn, vil man få helt andre resultater enn til nå. Husk at det eneste store slaget mot gjengmiljøene i Norge skjedde da Gjengprosjektet 2006-11 sammen med Økokrim greidde å følge hvitvaskingen av B-gjengens penger helt til Brasil. 

les også

Kaller politiets gjenginnsats «totalt mislykket»

3. Ikke sone seg til penger: i 2011 kom stortingsmeldingen om Kampen mot organisert kriminalitet. Her ble det slått fast at fengselsstraff alene har begrenset effekt, dersom den dømte ved løslatelsen kan hente store beløp i kriminelle penger som ikke er inndratt. Da kan han tenke at han bortimot har fått «en god årslønn» for å sone. Foreldelsen av inndragningskrav er minimum ti år og følger ellers strafferammene. Dermed kan de som soner lange dommer oppleve at inndragningen er foreldet og pengene er blitt «lovlige» når de slipper ut. 

Departementet lovte derfor at det ville fremme forslag om lovendringer slik at foreldelsesfristen for inndragningskrav ikke begynner å løpe før etter at fengselsstraffen er fullbyrdet. I dag åtte år senere er dette dessverre ennå ikke fremmet. Det er viktig og nødvendig å finne fram forslaget fra skuffene, fordi politiet da vil ha større mulighet til å gjenoppta jakten på pengene når de måtte få nye opplysninger, f eks at en mistenkt setter i gang med et unormalt forbruk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder