BRED BEVEGELSE: – Det er kun en liten minoritet av demonstrantene i Paris som tyr til vold, skriver kronikkforfatteren. Foto: ALAIN JOCARD / AFP

Debatt

Dialog er en begynnelse, men Frankrike trenger et kompromiss

Er franskmenn kroniske sinte? Nei, de kjemper imot et elitistisk og urettferdig system der de rike blir rikere, og de fattige blir fattigere.

Publisert:

LORELOU DESJARDINS, fransk forfatter, blogger og jurist bosatt i Norge.

Det virker som franskmenn er kroniske sinte. Alltid i streik eller demonstrasjoner. Nå er det kaos på paradegaten Champs Elysées – og de som demonstrerer kalles «de gule vestene» fordi de er iført gule refleksvester. De er sinte på økte bensinpriser. Hvorfor er franskmenn så sinte på ting som alle andre i Europa må leve med, som økt pensjonsalder og skatt på miljøfiendtlige biler?

Lorelou Desjardins. Foto: Anna Julia Granberg – Blunderbuss

Kanskje det er noen fornuftige grunner til at franskmenn oppfører seg på denne måten? Kanskje vi her i Norge bare får en del av bildet? Kanskje er det lettere for media å vise de bildene man reagerer på sterkest: Menn som kaster brennende objekter mot politiet og setter biler i brann. Nyheter som viser volden: Over 100 skadet og én død i demonstrasjonene, istedenfor å vise de tusenvis personer som demonstrerer på fredelig vis. Det er lettere å vise det enn å forklare hvorfor franskmenn ikke orker mer. Hvorfor unge, gamle, og folk fra alle politiske leire demonstrerer mot myndighetene, som de mener lurer dem.

«De snakker om slutten av verden, vi snakker om slutten av måneden», er noe en av de gule vestene sa for to uker siden da bevegelsen begynte. Setningen viser hele paradokset i situasjonen: President Macron sier at han vil øke bensinprisen for å redde miljøet, og mange mener at de er så fattige at de ikke kan betale for dette. Planen er at skattene på energi som parafin, diesel og gas skal økes i gjennomsnitt med 48 prosent over perioden 2018 til 2022.

Det mest urovekkende i saken er at protestbevegelsen ikke begynte med økt bensinpris. Den begynte da franskmenn fant ut at kun en fjerdedel av inntektene fra den økte bensinprisen skal finansiere miljøtiltak. Hele resten skal finansiere et annet tiltak fra regjeringen: Skattelette for de rikeste. Nylig fjernet regjeringen den såkalte «solidaritetsskatten på rikdom» som ca. 330.000 familier i Frankrike bidro med, og som ga fire milliarder euro i statskassen. Dermed måtte man må finne pengene et annet sted.

les også

Macron innkaller til hastemøte etter Frankrikes verste gateuro på flere år

Macrons miljøvernminister sa opp stillingen for to måneder siden direkte på radio fordi han ikke orket mer og følte ikke at han klarte å gjøre en forskjell i miljøpolitikken. For økt bensinpris er plutselig ikke så viktig når man snakker om palmeoljebasert biodrivstoff. Det er enda verre enn oljebasert drivstoff. Da Senatet stemte for å øke skatten på palmeoljebasert biodrivstoff, sa regjeringen nei. Total, et stort oljeselskap, ville åpne et raffineri, og da passet plutselig ikke miljøtiltakene så bra.

Stéphane Mukkaden, en fransk lege bosatt i Norge, mener alt i Macrons skattepolitikk går i feil retning: «De rikeste får skattelette og budsjettet rammer de fattigste. Studentene får kutt i bostøtten, og andre sårbare grupper lever også med konsekvensene av reformene. Det er ingen sosial rettferdighet eller miljørettferdighet i Frankrike i dag, og derfor demonstrerer folk», hevder han. Han viser meg at den økonomiske politikken er veldig bra for de absolutt rikeste i Frankrike, altså kun to prosent av befolkning, mens de fattigste, omtrent 20 prosent, mister kjøpekraft. En ny studie viser en korrelasjon mellom Macrons skattereform og de donasjonene han fikk under valgkampen.

les også

130 arrestert og 25 skadet i voldsomme bensindemonstrasjoner

Syns du at franskmenn streiker ofte? Ja, de streiker oftere enn i Norge. Men forskjellen er at i Norge er det et system hvor fagforeninger, bedrifter og staten snakker sammen og prøver å komme til en felles enighet basert på kompromiss, det såkalte trepartssamarbeidet. I Frankrike er det ingenting som ligner dette. Partene snakker knapt sammen.

I tillegg er nordmenn over seks ganger mer fagorganiserte enn franskmenn (52 prosent mot åtte prosent). Alt dette betyr at arbeidere ofte havner i en situasjon der den eneste måte å bli hørt på er å streike. Se hva som skjer i Norge. I det siste har regjeringen lyttet mindre på arbeidsfolk, som for eksempel til sykepleier og fastleger. Og da har vi flere og lengre streiker her også. Kanskje franskmenn og nordmenn er ikke så forskjellige likevel?

Da vi stemte for vår nye president hørte vi på signalene fra en hel verden. Alt som var umulig i går var plutselig mulig: Trump som president i USA, Brexit, og kanskje vi var neste land ut – med Marine Le Pen som president og med «frexit» og hele det økonomiske marerittet som kunne følge. Franskmenn valgte framtiden og balansen, ikke kaos og eksklusjon. Dessverre føler mange at de har blitt sviktet. Vi ga makt til menn og kvinner som har glemt at de må representere og respektere folket som stemte for dem. Macron er ikke en konge i Versailles, han er en demokratisk valgt president. Vi hadde konger en gang i tiden. Den siste het Ludvig 16., og han gikk det som kjent ikke så bra med.

Macron tøyer grensene til folk flest, mer og mer, hver dag. Hva hadde du ment om din rike statsminister hadde sagt til deg som arbeidsledig: «Man trenger bare å gå over gata for å finne seg en jobb.» Uttalelsen ble parodiert av mange arbeidsledige i landet: «Jeg gikk over gata men fant ikke noe jobb. Kanskje jobben min hadde også gått over gata samtidig og derfor fant vi ikke hverandre?»

Det er kun en liten minoritet av demonstrantene som tyr til vold. Mange av de stemte for Macron i presidentvalgets andre runde for å unngå populisme, er nå så sinte og ser ingen andre måter å bli hørt på enn å ut på gata selv om det er kaldt og grått, og tre uker til jul. Macron har akseptert å snakke med dem, og varsler en utsettelse av avgiftsøkningen, men vil de bli hørt? Dialog er en begynnelse, men vi trenger et kompromiss.

Ellers er det godt mulig at franskmenn forbereder en moderne versjon av det som skjedde med Ludvig 16.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder