Jon Michelet og øksedrapene i Brooklyn.

MENINGER

Et drap på en norsk sjømann i Brooklyn for førti år siden ble starten på en av Norges største litterære suksesser de siste årene.

Publisert:

For førti år siden denne sommeren ble to eldre uteliggere drept med øks i et bilvrak hvor de overnattet i nabolaget Carroll Gardens , et par kvartaler unna den norske sjømannskirken i Brooklyn, New York.

1978 var midt i den dårligste perioden for New York City. Voldskriminaliteten florerte. Mellom 1500 og 2000 mennesker ble drept hvert år. Det virket som om myndighetene hadde resignert i kampen om kontroll over gatene.

Men selv i disse omgivelsene vakte drapet oppsikt. Dels på grunn av sin brutalitet. Dels fordi det ikke var noe opplagt motiv; de to ofrene ble beskrevet som «harmløse fylliker» av nærmiljøet. Mest fordi gjerningsmannen hadde lagt igjen en lapp: «To tatt, ni igjen. Øksemannen».

Byen var fortsatt på tuppa etter at seriemorderen David «Son of Sam» Berkowitz ble tatt året før. Tabloidene så potensialet i en ny massemorder som kunne selge aviser selv i en by som var blitt ganske nummen av vold. Det ble spekulert i at de ni resterende kunne ha vært resten av gjengen med fylliker som pleide å henge i Carroll Park, rett utenfor det norske hovedkvarteret til den norske Frelsesarmeen i Brooklyn på Court Street.

Også i Norge skapte drapet oppmerksomhet, men det var først og fremst fordi det ene offeret var norsk. Frank Andersen, kalt Frank «the Bum» Andersen, eller Bomsen Frank Andersen, var en tidligere sjømann og krigsseiler som hadde holdt til rundt herbergene på søndre Manhattan, men som de siste årene hadde trukket over broen til Brooklyn, hvor han ble holdt i live av Den norske sjømannskirken og Frelsesarmeen.

Her hadde han blitt venn med Danny Meehan, som viste seg å være en høyt dekorert krigshelt både fra Andre verdenskrig og Korea. De to hadde tilhørt miljøet kalt «The Dirty Dozen» som henslepte formiddagene med drikking i Carroll Park, og det var denne gjengen avisene spekulerte i kunne være «Øksemannens» neste offer.

Amerikanske medier interesserte seg mest for krigshelten Meehan. Frank Andersen var bare en helt vanlig, uglamorøs norsk krigsseiler, det var hundrevis av dem i New York og Brooklyn og ingen hadde virkelig begynt å interessere seg for skjebnen deres.

Men han fanget interessen til landsmannen og forfatteren Jon Michelet hjemme i Norge.

Michelet var på den tiden i ferd med å etablere seg som en omstridt og bestselgende forfatter. «Jernkorset», hans tredje bok om politietterforskeren Vilhelm Thygesen som handlet om forbindelsen mellom gammel- og nynazisme, hadde skapt et spektakulært rabalder og flere injuriesøksmål.

Han hadde akkurat sluttført spenningsromanen «Orions belte» om russisk dominans på Svalbard, og var i gang med sin neste bok om Thygesen, «Hvit som snø», hvor han skulle sjokkere sine lesere ved å la helten forsvinne i et inferno av heroin og snøvær i Nordmarka på slutten.

Jon Michelet hadde vært sjømann det meste av 1960-tallet. Det fantes klare spor av tiden i romanene hans allerede, særlig i «Orions belte» hvor hovedpersonen var matros på ishavsskøyta «Sandy Hook». Han må opplagt ha møtt mange norske krigsseilere, som fortsatt var høyst tilstedeværende i havnebyene norske skip anløp.

Han fattet interesse for Frank Andersen og hans blodige skjebne, og reiste til New York og oppsøkte de samme miljøene som «The Bum» hadde vanket i.

Da Michelet ankom New York høsten 1980, var Frank Andersens drapsmann allerede tatt. Det var en 23 år gammel butikkmedarbeider som bodde i området, og som trodde de to sjømennene var noen andre. Michelet brukte historien først og fremst som et utgangspunkt for en spenningsroman med handlingen lagt til de barene og norske institusjonene Frank Andersen hadde vanket i.

Slik ga hans neste roman om Thygesen, «Den gule djevelens by», et levende portrett av det utdøende norske sjømannsmiljøet i Brooklyn, som i storhetstiden noen tiår tidligere nesten hadde representert en liten by i storbyen. Og den ga et skildring av et nedkjørt og slitent Brooklyn, fra gater og kvartaler som i dag er gentrifisert og troner nær toppen av eiendomsprisene i New York.

Men rent litteraturhistorisk det var Michelets første litterære beskrivelse av krigsseilerne og deres skjebne, et prosjekt han vendte tilbake til mot slutten av sitt forfatterskap, med stor suksess.

Og som igjen gjør at kriminalromanene hans fra åttitallet kan leses på nytt, med nye øyne.

Her kan du lese mer om