Et stille ungdomsopprør i den islamske republikken

TEHERAN/ESFAHAN (VG) Generasjonen som er født og oppvokst i den islamske republikken Iran flytter grenser. Men en ny revolusjon ønsker de ikke.

Av AXEL STØREN WEDÉN.

Ed Sheerans «Shape of You» spilles på anlegget. To kvinner i korte paljettskjørt og høye hæler danser, ler og klapper i hendene. Ved kjøkkenbenken skåles det i «araq», hjemmebrent sprit. En joint sendes på rundgang.

Det kunne vært et vorspiel hvor som helst i verden. Men det er torsdag kveld og vi er samlet i en leilighet i det velstående, nordlige Teheran, og et tyvetalls kvinner og menn i slutten av 20-årene er samlet for å (bokstavelig talt) slå ut håret.

– Man drikker, røyker, og har sex før man gifter seg. Du kan få tak i hva du vil, levert hjem til deg, forklarer «Ali Reza», flytende i engelsk.

Ingen i rommet har opplevd et annet Iran enn den islamske republikken. Det har gått nesten 40 år siden det folkelige opprøret med sine krav om frihet i 1979 felte det autoritære og vestlig orienterte monarkiet til Mohamed Reza Pahlavi, Irans siste sjah.

Drikking skal straffes med pisking

Men i den andre fasen av revolusjonen tok islamistene makten. Iran ble forvandlet til et prestestyre delvis basert på sharialovgivning. Folkets krav om demokratisering og frihet ble tilsidesatt. De siste 38 årene har Iran hatt et system der dissens blir slått brutalt ned på, menneskerettigheter blir oversett og kvinner lever som annenrangs borgere.

Sjia versus sunni: Hva er egentlig forskjellen?

Før 1979 var miniskjørt og alkohol selvfølger i Teheran. I dag skal drikking straffes med 80 piskeslag og kvinner, i tillegg til en rekke andre diskriminerende lover, er pålagt å alltid dekke seg til når de er utenfor hjemmet, de skal unngå å le høyt, samt frastå fra å sykle.

Men nesten fire tiår med den islamske republikken har ikke striglet generasjonen som aldri har opplevd et annet Iran.

Etter å ha reist en drøy uke som turist gjennom landet, med hjelp av sosiale medier, fremstår unge iranere som eksperter i å manøvrere i en hverdag preget av påbud og forbud. Grenser flyttes kontinuerlig.

Blir bedt med på turer og fester

Det starter allerede før ankomst. Gjennom delingsnettstedet Couchsurfing, som i likhet med Facebook er blokkert, men som du via en VPN-app lett kan få tilgang til, får vi en rekke forespørsler fra både kvinner og menn. Vi blir tilbudt husrom, turer for å bli med å klatre, turer til cafeér, til kunstgallerier og til fester.

Iran med ultimatum til afghanske flyktninger: Sendes til Syria for å krige

Forskjellen mellom hva du ser i det offentlige rom, og hva som faktisk foregår bak husets fire vegger er stor. Satelittantenner virker å være like selvfølgelige som TV-er. Fra stuene sine følges nyheter fra BBC, CNN og opposisjonskanalen Manoto som sender fra London. Så mye som 70 prosent av befolkningen bryter loven ved å eie satelitt, ifølge myndighetene.

Men den sivile ulydigheten tas også ut av hjemmet.

I Esfahan, landets tredje største by, ser vi to jenter i 12-årsalderen med mødrene sine på slep. Mødrene bærer chador, et konservativt heldekkende plagg i svart som dekker hele kroppen bortsett fra ansiktet. Døtrene går et par meter foran med lovpålagt hijab – men på toppen har de tatt på seg hver sin caps, og snudd den bak frem. På en av capsene står det «YOLO» i glinsende bokstaver (Forkortelse for «You Only Live Once»). En av jentene snur seg, og slenger en irritert frase til moren sin.

Kommentaren fortsetter under bildet!

Dropper hijaben i protest

På sosiale medier skyves også grensene for omverdenens åsyn. «Nazanin», en moteriktig kvinne i starten av 20-årene som lager egne smykker, bruker Instagram (som ikke er blokkert) flittig. På flere av bildene av seg selv dropper hun sjalet.

Hun er ikke alene om det: Gjennom aktivist-siden «My Stealthy Freedom» på Facebook, som har over én million følgere, legger kvinner ut bilder av seg selv uten hijab i protest mot prestestyret. Det faller ikke i god jord hos Irans reaksjonære herrer. I fjor ble åtte kvinnelige modeller arrestert for å ha delt bilder av seg selv uten sjalet på Instagram.

«Nazanin» forteller at hun selv har fått advarsler av det patruljerende moralpolitiet Gashte Ershad for usømmelig oppførsel. Når hun er ute i byen og treffer vennene sine er det fargerike sjalet hennes som oftest trukket bak ørene.

– Jeg har ikke hatt noen alvorlige episoder ennå, men jeg har blitt advart om at «dette er min siste sjanse», og at hvis jeg ikke skjerper meg så kan jeg få straff, forteller hun.

Ifølge Amnesty fikk rundt 2,9 millioner kvinner mellom mars 2013 og mars 2014 en advarsel fra politiet for «upassende bekledning». Men iranere finner nye og kreative måter å omgå hindringene på. Ved en ny app kan brukere på et kart over byen peke på hvor de har sett moralpoliti. Andre brukere blir så advart.

Se mer: Forsker om innreiseforbudet: – En opptrapping mot Iran

Presidentvalg om to uker

Flere argumenterer riktignok for at mer vågalhet på sosiale medier bare er overfladiske tegn på at unge mennesker tillates mer frihet. Til tross for at en ny utenrikspolitisk kurs har blitt staket ut under de fire årene til den reformvennlige presidenten Hassan Rouhani, har ikke det gitt utslag i større politisk frihet på hjemmebane. Menneskerettighetssituasjonen har snarere tvert om blitt verre.

19. mai holdes det presidentvalg. Om Hassan Rouhani blir gjenvalgt for en ny periode, eller hovedutfordreren Ebrahim Raisi vinner, en konservativ kandidat med sterke bånd til landets åndelige leder Ayatollah Ali Khamenei, er sjansen for en forbedring av kårene til media, ytringsfriheten og menneskerettighetene uansett marginal.

Se også: Skjebnetungt valg i Iran

Til tross for en mistro til regimet, deler likevel mange unge iranere vi møter en skjør optimisme for fremtiden. De håper atomavtalen og løfting av sanksjoner vil gi en bedre økonomi og et utenrikspolitisk forhold med resten av verden som vil tillate dem å reise og følge drømmene sine andre steder enn i Iran.

Visste du?: Var president da Twitter ble blokkert i Iran - nå er Ahmadinejad selv på Twitter

Evolusjon, ikke revolusjon

Klokken har bikket midnatt tilbake på festen i Teheran. «Ali Reza», som mange andre barn av den islamske republikken, klandrer foreldrene for at de tok til gatene for å felle det autoritære styret til sjahen på slutten av 70-tallet.

Han er sikker på at det kommer endring til Iran. Men klok av skade legger han til:

– Det vil skje gjennom evolusjon, ikke revolusjon. Revolusjon er prøvd før. Og det ser vi jo hvordan gikk.