OVERGREP: – Seksuelle lovbrudd, særlig internett-relaterte overgrep mot barn, har nå et så stort omfang at tradisjonell bekjempelse av politiet ikke lenger er tilstrekkelig, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jørgen Braastad

Debatt

Psykolog: Overgrepsnettverk må etterforskes som organisert kriminalitet

Politiet har de siste årene gjentatte ganger advart om en markant økning i internett-relaterte overgrep. Det er grunn til å tro at utviklingen skaper interesse hos kriminelle organisasjoner. Er det på tide at politiet begynner å etterforske overgrepsnettverk som kriminelle organisasjoner?

SVEIN ØVERLAND, psykologspesialist

I media brukes begrepet «pedofilt nettverk» både om grupper av personer som deler av overgrepsfilmer via internett, og som synonym for «pedofiliringer» der flere utnytter barn seksuelt.

Bare tanken på at slikt foregår, får de fleste til ikke å ville tenke mer på hva det innebærer. Det er forståelig. Problemet med en slik emosjonell reaksjon er at vi retter oppmerksomheten mot den enkelte overgriper heller enn strukturene, organiseringen og bakmennene som tilrettelegger for overgrepene.

les også

Slik rekrutterte overgrepsforumet nye medlemmer

Pedofili er en diagnose, nærmere bestemt en seksuell utviklingsforstyrrelse. De fleste opplever det som avskyelig og skremmende at noen har seksuelle fantasier om barn, men det er ikke ulovlig.

Å utnytte barn seksuelt, er derimot ulovlig. Både på digitale plattformer og ved såkalte kontaktovergrep. Det samme gjelder for å formidle seksuell utnyttelse. Straffeloven forbyr hallikvirksomhet og menneskehandel i enhver form, særlig når virksomheten involverer barn.

Den vanligste formen for internett-relaterte seksuallovbrudd skjer i form av deling av bilder, filmer eller tekster som beskriver seksuelle overgrep mot barn eller seksualisering av barn. Overgripere vil ofte be barn om å sende bilder av seg selv eller forsøke å opprette fysisk kontakt gjennom først å kommunisere via chat eller lignende. Ofte utgir overgripere seg for å være barn, eller oppsøker digitale eller fysiske arenaer der de vet særlig sårbare barn oppholder seg. En undersøkelse fra politiet i Sverige viser at i nesten 40 prosent av straffesakene der gjerningspersonen og en mindreårig hadde kommet i kontakt via internett, førte det til fysiske møter (Kripos, 2019).

I tillegg synes direkteoverføring av seksuallovbrudd å bli stadig mer vanlig. I en spørreundersøkelse av polititjenestemenn fra 33 land i Europa, oppgir 10,7 prosent at de ser en økning i antall saker som gjelder direkteoverførte bestillingsovergrep (Netclean, 2018).

Det vi kaller «pedofile nettverk» er med andre ord grupper av voksne som deler både overgrepsmateriale og kunnskap om hvordan de seksuelt kan utnytte barn. Hvor store og velorganiserte nettverkene er, varierer:

De kan bestå av kun noen få personer som veileder hverandre i hvordan få tak i ulovlige bilder eller filmer. Andre består av en indre krets som organiserer og tar betalt for både overgrepsfilmer og formidling av fysiske seksuelle overgrep. Slike nettverk krever høy teknologiske kompetanse og betalingsløsninger. Nettverket kan være så sofistikert at det kan brukes også for annen ulovlig aktivitet, for eksempel formidling av ulovlige legemidler og narkotika.

Med andre ord synes det å være en gradvis overgang fra et løst organisert pedofilt nettverk til seksuell utnyttelse av barn som organisert kriminalitet. Det er vanskelig å anslå om noen pedofile nettverk i Norge oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som kriminell organisasjon i Norge. Det er derimot sikkert at det har vært og er slike organisasjoner i andre land som nordmenn benytter seg av.

Politiet har de siste årene gjentatte ganger advart om en markant økning i internett-relaterte overgrep. Ettersom kriminelle organisasjoner på mange måter fungerer etter de samme markedsøkonomiske prinsippene som lovlige organisasjoner, er det grunn til å tro at utviklingen skaper interesse hos kriminelle organisasjoner.

Som Fahsing og Gottschalk (2008) viser til i deres studie av kriminelle organisasjoner: «I et land som Norge finnes det en rekke nye markedsmuligheter for kriminelle organisasjoner. Disse markedene kan være velutviklede i andre land, mens de er underutviklet her i landet.»

Mange forbinder kriminelle organisasjoner med økonomiske motiver. Men det finnes også andre drivkrefter. Fahsing og Gottschalk deler inn profittdrevne, ideologidrevne og identitetsdrevne kriminelle prosjekter. Der profittbaserte kriminelle organisasjoner utfører lovbrudd av økonomiske hensyn, gjør ideologibaserte organisasjoner lovbrudd for å finansiere sin virksomhet.

Folk flest tenker på IS når det er snakk om ideologisk motivert organisert kriminalitet, men det finnes for eksempel organisert kriminell aktivitet knyttet motstand mot pelsdyrhold og ulovlig jakt. Medlemmer av identitetsdrevne organisasjoner motiveres derimot av tilhørighet og status blant personer som de vet respekterer deres identitet.

Mange personer med pedofili forteller at de pedofile nettverkene gir støtte i livene deres. I nettverkene gir det økt status å dele overgrepsmateriale, men ikke bare det: Også det å hjelpe de andre i nettverket med alt fra teknologisk kompetanse til mellommenneskelige problemer, gir en høy rang.

Jeg mener at politi og politikere må være åpne for at noen pedofile nettverk kan forståes som kriminelle organisasjoner. Det vil få følger for forebygging, etterforskning og straffeutmåling av overgrep mot barn.

Forbrukere av seksualiserte fremstillinger av barn forsvarer seg ofte med at «de bare klikket på et bilde på nettet, jeg har ikke skadet noen barn i virkeligheten». Kunnskap om at de på denne måten hjelper bakmenn med inntektsgivende «gratisreklame» kan være en vekker for noen til å slutte å lete opp overgrepsmateriale på nettet.

Politiet har allerede mye kunnskap om hvordan de skal etterforske og komme til livs kriminelle organisasjoner. Hvis de bruker de samme metodene på etterforske hvordan pedofile nettverk opererer og utvikler seg, vil det gi kunnskap av interesse for etterforskning av alle former av seksuallovbrudd. Det er som kjent mer effektivt «å ta bakmennene» enn brukerne.

Det kan også øke interessen innad i politiet for å etterforske overgrep, all den tid organisert kriminalitet har høyere status internt i politiet enn overgrep mot barn.

Videre bør det være av interesse for domstolene å ha kunnskap om graden av organisatorisk struktur i et kriminelt foretagende, og den tiltaltes rang og grad av delaktighet i det pedofile nettverket.

Seksuelle lovbrudd, særlig internett-relaterte overgrep mot barn, har nå et så stort omfang at tradisjonell bekjempelse av politiet ikke lenger er tilstrekkelig. Forhåpentlig vil økt kunnskap om pedofile nettverk tolket som organisert kriminalitet, være nyttig både for forebyggelse og avdekking i tiden videre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder