FEILINNTRYKK: – Vi må være forsiktige med å etterlate et inntrykk av at det er helt vanlig å bli mobbet fordi du som 11-åring ikke har et Gucci-belte. Det er det altså ikke, skriver Kristin Oudmayer i et svar til Martine Halvorsen. Foto: PRIVAT

Debatt

Svarer blogger: – Merkepress er ikke blant de største utfordringene vi står ovenfor

Jeg har over lang tid reist rundt i Norge og snakket med barn og unge om stress og press, og er godt kjent med at både kjøpepress- og merkepress eksisterer. Men dette er knyttet til spesielle miljøer og klikker. De færreste bryr seg.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

KRISTIN OUDMAYER, forfatter og fagansvarlig i UNICEF Norge

I går var jeg på TV 2s «God morgen, Norge» for å diskutere merkepress, og om det virkelig har klikka for oss, slik bloggeren Martine Halvorsen skriver i sitt innlegg om temaet. Innlegget skapte stort engasjement, og traff en nerve som gjorde at mange likte og delte det – uten nødvendigvis å tenke over hva som egentlig stod der. For er virkelig merkepress å anse som et samfunnsproblem som fortjener massiv oppmerksomhet og debatt?

For den som opplever merkepress, er det selvsagt vondt og stressende, og noe vi skal ta på største alvor. Samtidig må bloggere og media være svært varsomme med å skape en oppfatning av at det er helt vanlig at 11-åringer ikke får være en del av fellesskapet på grunn av et manglende Gucci-belte eller joggesko til 2000 kroner. Eller at foreldre flest, uten å tenke seg om, kjøper jakker til 8000 kroner.

Denne typen fremstillinger bidrar til å generalisere samfunnet vårt til det ugjenkjennelig. Det bidrar til å dyrke og underbygge fordommer og stereotyper som sjelden stemmer, og det bidrar til polarisering og et debattklima vi overhodet ikke er tjent med. Når hun så blir gjort oppmerksom på dette, og Simen Almås stiller spørsmål om hennes egen rolle når det gjelder ansvaret for å drive frem et behov for å kjøpe og ha bestemte ting, svarer hun at hun ikke skal forsvare andre, og heller ikke tror hun gidder å forsvare seg selv mer enn hun må. Å ta en diskusjon rundt det reelle omfanget av utfordringene hun nokså unyansert fremstiller, virker hun heller ikke interessert i å snakke om. For Martine Halvorsen holder det at noen reagerer og blir engasjert, og at hun, så lenge hun ikke reklamer for dyre produkter har ryggen fri.

Jeg har over lang tid reist rundt i Norge og snakket med barn og unge om stress og press, og er godt kjent med at både kjøpepress- og merkepress eksisterer. Samtidig er tilbakemeldingene, når jeg snakker med både unge og voksne, at dette er knyttet til spesielle miljøer og klikker, at de færreste egentlig bryr seg og synes folk må få gå i hva de vil. Mange peker også på at svære logoer og dyre ting er «harry» og utdatert, og ser ned på de med høyt forbruk. Ikke fordi de selv ikke kunne hatt de samme tingene hvis de sparte eller ba om å få dem, men fordi dyre ting og statussymboler ikke har samme verdi og betydning som før.

Klær er identitetsmarkører, slik de har vært til alle tider. Godt beskrevet i TV 2-programmet «Bak fasaden», som viser hvordan unggutter, i ett spesielt miljø, begynner å «deale» for å få seg merkeklær. Klær som er en del av deres «uniform», og som markerer deres tilhørighet. I enkelte, og jeg gjentar, i enkelte miljøer, betyr det noe om klær er dyre og har en spesiell logo, men slik er det ikke i alle miljøer – ei heller på vestkanten.

Bloggeren skriver også følgende i innlegget sitt, om oss foreldre: «Dere bidrar til å skape et samfunn bestående av elendige holdninger, dere bidrar til mobbing, dere bidrar til et enormt kjøpepress og dere bidrar til å skape et klasseskille som skremmer livet av meg. Dere bidrar med å sette et sinnssyk standar!» Til dette er det flere ting å si. Ja, voksne har et ansvar når det gjelder hvordan de bidrar til å forme barn og unges holdninger til forbruk og ulikhet – og det er mange grunner til å ta et oppgjør med forbrukssamfunnet vårt.

Men det er en slags skjebnens ironi i at dette kommer fra en blogger som selv lever av å bli sponset av ulike klesmerker, som selv poserer med vesker mange ønsker seg, og som gir rabattkoder som fremmer forbruk av varer som på ingen måte er livsnødvendige og slettes ikke miljøvennlige. Jeg skulle ønske at God Morgen Norge hadde adressert dette i løpet av praten vår, og jeg skulle ønske Martine Halvorsen ikke bare avfeide disse faktaene med at det tilhører en annen diskusjon. Det gjør det ikke, når vi nå en gang diskuterer voksne som rollemodeller og hva som skaper press og utenforskap.

Jeg er håpefull for fremtiden, og føler meg trygg på at vi ikke ender i en situasjon hvor bloggere som lever av forbruksdrevet reklame, eller barn og unge som dyrker dyre merkeklær, blir de som skal bygge samfunnet vårt for fremtiden. Jeg er fast i troen på at det er de unge, sterke kreftene som streiker og står på barrikadene for å bevare jorda vår. De barna og ungdommene som krever av både jevnalderende og oss voksne, at vi må leve mer bærekraftig for å sikre fremtiden for kommende generasjoner.

I mellomtiden må vi andre være forsiktige med å etterlate et inntrykk av at merkepress er blant de største utfordringene vi står ovenfor, og at det er helt vanlig å bli mobbet fordi du som 11-åring ikke har et Gucci-belte.

Det er det altså ikke.

Mer om

  1. Klær
  2. Miljø
  3. Gucci
  4. Blogg
  5. Barn og unge

Flere artikler

  1. Det har klikka for oss!

  2. Martine Halvorsen svarer på kritikken: – Jeg står sammen med dem som har lyst til å ta avstand fra det perfekte

  3. Jo, det finnes faktisk en vaksine mot influensere

  4. La skolen etter coronaviruset bli en lek!

  5. Når livet settes på prøve

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder