SESONGDEPRIMERT? : Høsten og vinteren er høytid for medieoppslag om hvordan mørket gjør oss trist og lei, skriver psykolog Kristoffer J. Whittaker. Foto: T.Den_Team / Shutterstock / NTB scanpix

Debatt

Vinterdepresjoner: Døgnflue i vinterland

Forskningen er ikke entydig når det kommer til vinterdepresjoner. Står vi virkelig ovenfor en årlig landsdekkende epidemi, eller er det grunn til å tro at det er et mediehysteri?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Foto: Henrik Lindal

KRISTOFFFER J. WHITTAKER, psykolog og stipendiat

Høsten og vinteren er høytid for medieoppslag om hvordan mørket gjør oss trist og lei. I løpet av de kommende månedene vil man garantert kunne lese en rekke oppslag om vinterdepresjonen, som rammer oss som bor her i nord.

Velmenende råd og folkeopplysning sirkuleres årlig av NRK, VG, Dagbladet og Aftenposten, med titler som «Tipsene for å komme seg gjennom mørketida», «Slappe og deppa nordmenn» og «Slik beholder du humøret i høst». Rådene for å lette på humøret strekker seg fra lysterapi, Sydenturer og mattips, til aksept for at depresjon er noe man må lære seg å leve med.

les også

Lege: – Når er vi for syke til å jobbe?

I tillegg til de store mediehusene forsøker også andre kommersielle aktører å få sin del av «vinterdepresjonskaka». En av mine personlige favoritter kommer fra datingstedet elitesingles.no, som foreslår «vinter-dates istedenfor vinterdepresjoner». Kildene som elitesingles.no oppgir har riktig nok noe for seg, men hvordan man kan ende opp med å konkludere med at dating skal gjøre ting bedre er jeg noe mer usikker på.

Når det er sagt, hva kurerer vel en skikkelige nedtur bedre enn forelskelse? Det er ikke bare sånn at oppslag om vinterdepresjon presses på oss av media. Antall søk på depresjonsrelaterte termer på internett øker også i vinterhalvåret. Vi mennesker er drevet til å gi våre handlinger og følelser mening, og den meningen søker vi i økende grad på nett. Vi er alle blitt vant til å google når noe plager oss. Noen ganger gjør vi nok det istedenfor å oppsøke helsehjelp.

Bakgrunnen for googlingen kan være alt fra symptomer på forkjølelser, til fantasier om skremmende eksotiske sykdommer eller mistanke om nettopp vinterdepresjon. Uttalelser i media og på nett om vinterdepresjon kommer både fra lekfolk og fagfolk. Noen har vitenskapelig belegg for sine utsagn, mens andre uttalelser kvalifiserer kun til ren synsing.

les også

Trente seg ut av depresjonen

Pluss content

Vinterdepresjon er ikke en egen kategori for depresjon i dagens diagnosemanualer. I motsetning til depresjoner, slik de er beskrevet i diagnosemanualene, hevdes det at vinterdepresjoner har en spesifikk årsak: mangel på sollys. I litteraturen blir vinterdepresjon beskrevet som en depresjonstilstand, og som navnet tilsier kommer de om vinteren.

Problemet med påstanden om at lysmangel fører til depresjon er at forskningen langt i fra enes om denne konklusjonen. I en oversiktsstudie av forskningen på sesongvariasjon i depresjon, fant man ikke en overbevisende tendens til en økt forekomst av depresjon om vinteren sammenlignet med andre årstider.

Det er faktisk slik at noen studier finner høyere forekomst av depresjon på vårparten sammenlignet med vinteren. En av de inkluderte studiene i oversiktsstudie fant til og med høyest forekomst av depresjon om sommeren sammenlignet med resten av året. I flere av studiene er det ingen forskjell i hvor mange depresjonsdiagnoser som blir satt eller mengden av depressive symotomer som oppleves til en hver årstid.

les også

Når bestefar tar livet sitt

Studiene undersøker forekomsten av depresjon over hele kloden, noe som tilsier at dersom vinterdepresjoner hadde en tydelig tendens, ville det i den nordlige halvkule såvel som på den mest sørlige halvkule vært en opphopning på den mørkeste tiden av året. Men noe slikt mønster eksisterer ikke i de inkluderte studiene. For eksempel, ville det ikke være rimelig å anta at depresjon var mer utbredt på Island om vinteren enn på sommeren?

Men heller ikke på Island var en slik tendens tilfelle. To av studiene er utført i Norge, og også her er resultatene sprikende. En av studiene finner en høyere forekomst av depresjon om vinteren sammenlignet med våren, mens den andre finner ingen forskjell mellom årstidene.

Konklusjonen man kan trekke på bakgrunn av oversiktsstudien, som inkluderer 41 studier, er at det ikke er en tydelig tendens til at flere blir deprimerte om vinteren sammenlignet med resten av året.  Forskningen sier ikke at noen individer ikke blir mer deprimerte om vinteren, men at årsakene ofte er mer sammensatt enn kun mangel på sollys. Noen blir nok deprimerte av lysmangel, men fenomenet er mye mer sjeldent enn media får det til å fremstå.

Neste gang man leser en artikkel om vinterdepresjoner og man føler seg nedstemt er det grunn til å tenke seg om før man tilskriver det vinteren.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder