Foto: Morten Mørland

Kommentar

Stakkars liten, syk og sliten!

Sykeliggjør vi en hel generasjon unge mennesker?

Tone Sofie Aglen
Kommentator

I sin nye, kritikerroste roman «Full spredning», beskriver forfatter Nina Lykke livet sett fra et legekontor. Her møter vi pasienter som er slitne, stressa og som etterlyser piller, kurer, MR-undersøkelser og diagnoser på det som de fleste vil mene er helt vanlige hverdagsproblemer. Mange er selvpåførte, og mye kan også kalles luksusproblemer. En av pasientene som dumper innom legekontoret er en ung jente som har hodepine, angst og søvnproblemer. Hun hulker og gråter fordi foreldrene hennes bare tar henne med til Nice i ferien. Hun er så lei av Nice.

Lykkes skildringer er selvsagt karikert iblandet en solid dose besk humor, men er likevel et interessant skråblikk på samfunnet vårt. Innerst inne sitter alle pasientene med den samme følelsen av utenforskap. At livet er vanskelig og urettferdig. At alle andre fikser livet bedre enn en selv. At det må finnes noe som legen kan fikse på. Og alt dette i verdens mest privilegerte samfunn å leve i, i en tid hvor de fleste har alt.

les også

KOMMENTAR: Nådeløse NAV

Samtidig som vi snakker om det å være sliten som en slags sykdom, ser vi også unge mennesker som virkelig sliter. NRK har de siste ukene fortalt hjerteskjærende historier om skjulte nettverk på nettet der unge jenter deler bilder og metoder for selvskading og selvmord. Jentene har det til felles at de er i barnevernet eller psykiatriens omsorg. De er deprimerte, sliter med angst, spiseforstyrrelser og selvskading. Alvoret er stort. Mange har forsøkt å ta sitt eget liv. Alt for mange har dessverre også lyktes.

Visne hjerter og sorte blomster er typiske symboler på hvordan de har det. Tilliten til helsevesenet er ikke-eksisterende. På skjulte grupper på Instagram trøster og støtter de hverandre. Algoritmene bidrar til at det er lett å finne likesinnede. Men det sosiale nettverket har også klare destruktive trekk. Jo mer alvorlig form for selvskading, jo mer oppmerksomhet får de. Jo dypere sår, jo flere «likes».

les også

KOMMENTAR: Når makta er «kjøpt og betalt»

Dette er to ytterpunkter i kategorien «unge som sliter». Om det er mulig å finne en fellesnevner, må det være det sterke fokuset på det unormale. At det er vanskelig å være ung i dag, er gjentatt så ofte at det nesten er blitt en sannhet. Sliten. Deprimert. Stress. Angst. Kroppspress. Prestasjonsjag. Det har gått inflasjon i negative merkelapper og det som omtales som lettere psykiske plager.

Sier vi sliten ofte nok, risikerer vi å kjenne oss slitne. Det hevder psykiater Finn Skårderud, som har oppfordret til å sette ordet i karantene. Vi sier sliten så mye at det tømmes for innhold, er hans poeng. I tillegg risikerer vi å smitte dem rundt oss.

Når vi i dag sier at vi er slitne, er det ikke nødvendigvis fordi vi har stablet ved eller gjort annet fysisk tungt arbeid. Dagens slitenhet er vel så ofte en følelse av at det er litt mye, litt for travelt og litt for mange valg. At man ikke rekker over alt man egentlig skulle gjort. Man kan faktisk være så sliten etter en helgetur til Paris at man føler man trenger en fridag for å komme seg. Det er en form for slitenhet som tar i-landsproblemer til et nytt nivå. At mange i dag har dårlig samvittighet for at de ikke rekker å trene, må fremstå svært besynderlig for dem som var oppvokst i bondesamfunnet.

les også

KOMMENTAR: Snål- snålere - Venstre

Skårderud mener likevel at det han kaller «nyslitenhet» er verdt å undersøke med største alvor. Det er mange krav, normer og standarder å leve opp til. Vi lever ikke i et forbudssamfunn med neiet, men i et prestasjonssamfunn med jaet, skriver han i en kronikk i Aftenposten.

Skårderud omtaler med rette en bekymring for språket vårt. Når vi bruker deppa om alt fra misnøye med været til at vi ikke rakk bussen, vet vi lite om hva det innebærer å virkelig være deprimert. Men ord kan også være selvoppfyllende. Setter vi diagnoser på alt det kjipe som hører med livet, risikerer vi å sykeliggjøre en hel generasjon. Det er ikke nødvendigvis noe galt med deg selv om du ikke sprudler over av lykke og energi hver dag. For de fleste byr livet også på en solid dose motgang og negative følelser. Å vokse opp handler også om mestring og å stå i ubehag. Det er verken sykt eller unormalt.

De fleste av livets dager er terningkast fire. Og det er slett ikke så verst.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder